Årets fredsprisvinner, den Tunisiske kvartetten for Nasjonal Dialog har fått prisen for sitt demokratiseringsarbeid etter den arabiske våren. Ikke minst har de utmerket seg gjennom bidraget med å få i havn landets nye grunnlov. Arbeidet med den nye grunnloven har vært nær ved å strande flere ganger, på grunn av sterk uenighet om hvilken rolle islam skal spille i det tunisiske samfunnet. Kvartetten for Nasjonal Dialog har uten tvil spilt en viktig rolle i arbeidet med den nye grunnloven. Men har de mest av alt bidratt til å forflytte problemet til domstolene? Mye tyder på at tunisierne enda har de tøffeste debattene foran seg.

Islams plass i grunnloven
I 2012 kollapset overgangsprosessen etter revolusjonen i Tunisia da den islamistiske fløyen i grunnlovsforsamlingen ikke klarte å bli enige med de sekulære partiene om viktige prinsipper i Tunisias nye grunnlov. En viktig kime til konflikt var hvilken rolle islam skulle ha i den nye tunisiske staten. Allerede i de første artiklene i den nye grunnloven, de som definerer den tunisiske statens identitet, ble denne uenigheten synlig. I tillegg ble det opphetede diskusjoner rundt artikkel 28 og 21 som handler om kvinners stilling i samfunnet.

I grunnlovsforslaget fremmet av det islamistiske partiet Ennahda skulle menn og kvinner komplementere hverandre, ikke være likestilte, på grunn av deres biologiske kjønn. Kort fortalt innebærer komplementaritet at kvinner og menn kan ha like rettigheter i den offentlige sfære, blant annet til å delta i politikk. Likevel er det mannen som er forsørger og som skal bestemme innad i familien. «Artikkel 28 handlet om komplementaritet i roller. Roller i familien.» fortalte parlamentsmedlem fra Ennahda, Farida Abidi oss.  Etter tiår med politisk undertrykkelse av den sekulære diktatoren Ben Ali som brukte kvinners rettigheter som symbolpolitikk, ble ideen om islamsk komplementaritet viktig for islamistene.

Artikkelen om komplementaritet vakte internasjonal oppsikt og førte til store demonstrasjoner i Tunis i august 2012. Tunisiske kvinneaktivister mente at ideen om komplementaritet var et enormt tilbakeskritt for kvinners rettigheter. Stor uenighet rundt denne artikkelen bidro til den politiske krisen, som kunne ha endt i total kollaps, både i grunnlovsprosessen og den videre demokratiseringen av Tunisia.

Kvartetten for Nasjonal Dialog, bestående av fire sivilsamfunnsorganisasjoner; fagbevegelsen UGTT, arbeidsgiverorganisasjonen UTICA, menneskerettighetsorganisasjonen LTDH og den nasjonale advokatforeningen, klarte å få partene til å samarbeide og i januar 2014 ble den nye tunisiske grunnloven vedtatt. Men også øvrige sivilt samfunnsaktører spilte en rolle i utformingen av den nye grunnloven, deriblant kvinnebevegelsen. Den nye grunnloven slår fast at Tunisias religion er islam, men at staten er sivil. Formuleringen om en sekulær versus islamsk stat ble dermed unngått.  Det ble også fastslått at menn og kvinner er likestilte, ikke komplementære og artikkel 28 ble tatt ut av grunnloven. Ikke bare viser dette at kvinnebevegelsens mobilisering påvirket det endelige resultatet, men det viser også r at dialog fungerer og at kompromisser er oppnåelige selv når islamister, som ofte blir presenterte som udemokratisk aktører i vestlige media, tar del i prosessen.

En tvetydig grunnlov
En av årsakene til at grunnloven til slutt kunne godtas av alle parter var dens tvetydighet. Kvartetten gjorde et ekstremt viktig arbeid med å føre prosessen i havn, men i praksis er den viktige debatten om islams plass i den nye staten blitt flyttet ut av grunnlovsforsamlingen og tunisisk offentlighet og inn i domstolene.

En rekke lover i dagens Tunisia bryter med prinsippet om likestilling, blant annet landets familielov. Denne loven regulerer kvinners rettigheter innenfor ekteskap, arv, foreldrerett og skilsmisse. Tunisias familielov er berømt for å være den mest progressive familieloven i regionen, blant annet fordi den forbyr polygami. Tunisia er det eneste landet i regionen der en muslimsk mann ikke har rett til å ta fire koner.  Likevel er den konservativ på andre områder. Kvinner arver for eksempel bare halvparten så mye som menn. Til tross for at loven dermed bryter med prinsippet om likestilling er det likevel ikke sikkert at den er grunnlovsstridig, på grunn av henvisningen til islam som betyr at islamsk lov er å anse som en anerkjent lovkilde.

Grunnloven vil fortsette å være tvetydig på kvinnespørsmål helt til Tunisia oppretter en grunnlovsdomstol for å avgjøre hvilken artikkel, likestilling eller islam som lovkilde, som anses som bærende. Først da vil det bli avgjort hvorvidt familieloven strider med eller er i overensstemmelse med grunnloven. Da vi intervjuet tunisiske dommere i mai i år mente de fleste at kvinners halve arverett ikke er i strid med den nye grunnloven, nettopp fordi det er i overenstemmelse med islamsk lov. Tunisiske kvinneaktivister hevder derfor at den største kampen for likestilling fortsatt gjenstår

Demokratisering, men ustabilitet
Det er mye som tyder på at Tunisia har gått i en demokratisk retning etter den arabiske våren, i motsetning til sine naboland i regionen. Kvartetten for Nasjonal Dialog har spilt en viktig rolle i dette arbeidet. Men sivilt samfunn for øvrig har også spilt en rolle, inkludert kvinneorganisasjoner.  Samtidig er det viktig å understreke at en ny grunnlov, og endring av et lands ledelse kun er tidlige steg i en demokratiseringsprosess. Det er i den videre implementeringen og tolkningen av den nye grunnloven at Tunisia vil vise sitt sanne ansikt.

Mari Norbakk, stipendiat ved Institutt for Sosialantropologi, UiB og Liv Tønnessen, seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt (CMI)

Kronikken stod først på trykk i Klassekampen i oktober 2015

Liv Tønnessen

Director of Center on Law and Social Transformation and Senior Researcher

Mari Norbakk

Post Doctoral Researcher