Notatet gir en oversikt over diskusjonen bak stabiliseringsprogrammene i Argentina, Brasil og Israel på midten av 1980, der den årlige inflasjonsraten ble redusert fra over 500% til mellom 20% og 30%. Den underliggende idéen bak anti-inflasjonspolitikken var at en gitt seigniorage kan oppnås ved enten en hø eller en lav inflasjonsrate. Dual-likevekten som kan illustreres med Laffer-kurven, impliserer at en økonomi kan bli sittende fast i en høy-inflasjonslikevekt, til tross for at økonomien i en situasjon med det samme relative budsjettunderskuddet kunne ha hatt en lavere inflasjonsrate. Hvilken likevekt som er relevant, vil avhenge av hvordan de økonomiske aktørene danner sine forventninger og justerer priser og andre nominelle størrelser, mens de erfarer hvordan systemet fungerer. Avslutningsvis drøfter vi kort hvilke faktorer som kan ha hatt betydning for at stabiliseringspolitikken lyktes i Israel, i motsetning til i Argentina og Brasil.

Odd-Helge Fjeldstad

Research Professor, Coordinator: Tax and Public Finance

Recent CMI publications: