Reformerte muslimer

INGER ANNE OLSEN   kommentator  -  ,
Publisert: 20.01.10 kl. 10:19
En norsk, muslimsk professor har kommet opp av skyttergraven. Møt en feministisk islamologs fortelling om Skandinavia.

RELIGIONSFRIHETENS største utfordring er i dag muslimske hierarkiske kjønnsrelasjoner. Regler som er skapt av menn, men som mange muslimer tror er universelle lover skapt av gud.

I et nøtteskall er dette budskapet fra religionshistorikeren Anne Sofie Roald, slik hun fremstiller det i boken Muslimer i nya samhällen. Boken lanseres i dag i Bergen.

Kvinnefronten.

Roald er kvinnefronteren fra Ålesund som i 1982 konverterte til islam, lærte seg arabisk og iførte seg skaut. 22 år senere kastet hun hodeplagget, men beholdt troen. I mellomtiden hadde hun tatt doktorgrad i religionshistorie og blitt islamolog. I dag er Roald seniorforsker ved Chr. Michelsens institutt og professor ved Malmö Högskola.

Da kvinnefronteren konverterte, tok det ikke lang tid før hun tok avstand fra det hun mente var en skandinavisk kvinnefrigjøring som hadde gått for langt.

Opp av skyttergraven.

Nå er det ingen tvil om at hun er tilbake som feminist. Roald har kommet opp av skyttergraven, der hun en tid så ut til å ha holdt til, og opptrer nå i åpent lende. Det lover godt for debatten fremover. Anne Sofie Roald er nemlig en av de mest sannsynlige arvtagerne til den ubesatte stillingen etter Kari Vogt som førsteamanuensis i religionshistorie ved Universitetet i Oslo.

Flerkoneri.

Roald har riktignok lenge hatt et kvinneperspektiv på sitt arbeid, men samtidig liksom vegret seg for konkret å gå inn i en del av undertrykkingen islam kan utsette kvinner for.

Nå har hun endret strategi. I sin siste bok beskriver hun hvordan muslimske kvinner kan lide under sine menn som bruker – eller misbruker – islam til å utfolde herskertrang og umoral. Slik griper boken rett inn i diskusjonen om hvordan muslimske minoriteter i Skandinavia egentlig lever.

Det er ikke mange år siden Roald (mot bedre vitende?) hevdet at flerkoneri nesten ikke eksisterte blant skandinaviske muslimer. I dag forteller hun inngående om menn som nekter sin kone skilsmisse på muslimsk vis, og slik fratar kvinnene retten til noen gang å gifte seg med andre. Roald forklarer bakgrunnen for denne oppførselen, men faller ikke for fristelsen til å unnskylde eller bortforklare.

Sakte reform.

Sannsynligvis har den interne muslimske debatten i Norden endret seg enda mer enn den offentlige debatten de siste tiårene. Roald skriver at hun selv har gått fra å ha et gruppeperspektiv til et individuelt perspektiv.

Hun er ikke alene om det. For samtidig som enkelte unge menn tiltrekkes av voldelige jihadister, har det på den andre siden lenge vært en bevegelse som ikke kan kalles annet enn en sakte muslimsk reformasjon. Det er all grunn til å tro at denne reformasjonen vil få sterkest uttrykk i vestlige land, fordi vi her har samfunnsforhold som i større grad tillater først og fremst kvinner, men også menn, å fremstå i den skikkelse de selv føler seg hjemme i. Samtidig vil mange unge muslimer ha langt større faktisk kunnskap om sin religion enn foreldregenerasjonen.

Moralpolitiet.

Migrasjon fører uansett til sosial tilpasning. Roald nevner både teologiske og praktiske, pragmatiske endringer. Muslimer lar seg, som alle andre, påvirke av omgivelsene. Det vet ikke minst det såkalte moralpolitiet. Det er jo derfor de tyr til så desperate metoder i forsøkene på å kontrollere sine medmennesker.

Men hvem tolker islam for skandinaviske muslimer? spør Roald, og svarer: Fordi det ikke finnes noen sentral islamsk autoritet i Europa, tolker hver og en islam som best de kan.

Storhaug og Qaradawi.

Roald bruker kilder fra hele verden. I det ene øyeblikket fremhever hun innsatsen som aktivisten Hege Storhaug og Human Rights Service har gjort for å sette tvangsekteskap og retten til skilsmisse på dagsorden. I det neste øyeblikket roser Roald flere av medlemmene i Det europeiske fatwarådet for deres reformvilje. Hun beskriver rådets leder Yusuf al-Qaradawi – i norske medier selve symbolet på en mørkemann fra fortiden – som en av de mest aktive nytolkere av islamske kilder.

Enkeltindivider.

Men hva veier tyngst, religionsfrihet eller likestilling mellom kjønnene? Norsk lov sier i praksis religionsfrihet. Anne Sofie Roald synes å helle til likestilling. Hun mener også at dersom den enkelte muslim skal få oppfylt retten til religionsfrihet, må hun sikres retten til å fristilles fra den kollektive forståelsen av islam.

Det er en utfordring for muslimer, men like mye for storsamfunnet. En slik fristilling kan nemlig ikke finne sted før storsamfunnet er i stand til å se også muslimer som individer, og ikke bare som representanter for en religion.

 

Politics of Faith

Jan 2006 - Dec 2016

Recent CMI publications: