Ideen om et globalt "Nord" og et annet "Sør" blir stadig mindre relevant.
Fotball-VM i Sør-Afrika handler om så mye. Ut over feiringen av et spill, et land og et kontinent, er mesterskapet også et tegn på at «Nord» og «Sør» er i ferd med å miste mening som annet enn geografiske retninger.
Spørsmålene rundt Nord/Sør-skillet kommer ikke bare av at vi ser at også land utenfor «Nord» klarer å avholde gedigne sportsarrangementer. De reflekterer også dyptpløyende politiske endringer de siste par tiårene, ikke minst den tiltagende globaliseringen og fremveksten av nye regionale maktsentra. Disse endringene har økt forskjellene internt i «Nord» og i «Sør», og de har fått stadig flere fenomener til å gå på tvers av det skillet.
Om en kvinne skulle bli voldtatt i Luanda og en annen i London, for eksempel, vil årsakene være delvis ulike, men også parallelle. Om organiserte kriminelle knivstikker én mann i Napoli og en annen i Nairobi, vil grunnene være delvis adskilte, delvis overlappende. Og når barn dør som følge av orkan i New Orleans og monsun i New Delhi, skjer det på grunn av både lokale, nasjonale og globale årsaker.
Problemet med forestillingen om et globalt «Nord» som er kvalitativt ulikt «Sør» er at den får oss til å tro at problemene i Storbritannia, Italia og USA er substansielt annerledes enn dem i Angola, Kenya og India. Forestillingen villeder oss til å tenke at fenomener som finnes overalt, som fattigdom og vold, er vesensforskjellige i «Nord» og «Sør», selv når det handler om gradsforskjeller. Den mentale todelingen skygger for vår forståelse av fenomener som alltid har vært delvis globale, og som nå blir det i stadig større grad.
Fotball-VM reflekterer slik en verden i endring. Men folk ser ulikt. Verdensbilder kommer ofte mer konkret til uttrykk i bilder av enkeltland. Sør-Afrika er et godt eksempel: Landet kan ses på i alle fall tre ulike måter.
Ett blikk ser Sør-Afrika som «de andre» der nede i «Sør». I dette bildet er sørafrikanerne de eksotiske, naturlige, voldelige, fattige, musikalske, skremmende og troende (til hva som helst). Landet blir en salig blanding av annerledeshet som vi gjerne kan besøke, hjelpe og synes synd på, men som vi gjør lurt i å holde oss unna over tid. Bildet er kolonialt: Det ble skapt under kolonitiden og har siden av ulike grunner blitt reprodusert.
Et annet blikk ser Sør-Afrika som et «Nord mot Sør» i et nøtteskall. De økonomiske ulikhetene mellom mennesker med mørk og lys hud, som var apartheids varemerke, blir her å forstå som et mikrokosmos av en klode hvor det avgjørende skillet går mellom noen få rike hvite og et flertall av mørkhudede fattige. I dette bildet blir Sør-Afrika en bekreftelse på at forestillingen om et globalt «Nord» og «Sør» faktisk stemmer. Mange på venstresiden har brukt dette bildet, ikke minst for å vise at urettferdighet finnes og at den ikke vil vare. Slik Oliver Tambo og Nelson Mandela gjorde det, har man hevdet, vil ledere for de undertrykte verden over reise seg, kreve rettferdighet og vinne kampen.
Men i likhet med verden for øvrig har Sør-Afrika forandret seg de siste tyve årene. Et tredje blikk trer frem. Det ser litt av Sør-Afrika overalt. Sør-Afrika er verken «de andre» eller «Nord mot Sør», men et speilbilde av oss selv. Sør-Afrika har fattigdom og vold, og det har vi også i Norge. Sør-Afrika har rasisme; det har vi også i Europa. Sør-Afrika har store ulikheter; det har også land som USA, Brasil og Kina. Sør-Afrika beseiret apartheid, men har siden isolasjonen ble brutt blitt mer og mer likt mange andre land. Å vinne kampen handler i dag mer om fotball enn om frigjøring.
Sør-Afrika har også blitt en makt i den multipolare verdensorden. Og her er det er ikke lenger «Nord» som setter premissene. Det er et konglomerat av land som ikke lett lar seg plassere langs en akse ved navn Nord-Sør, eller Øst-Vest for den del. Hva er India, for eksempel? Eller Brasil? Dette er land som vokser, økonomisk og teknologisk, mens fellesskapene «vi» har vært vant med å identifisere oss med, Europa og Nord-Amerika, er hardt rammet av finanskrisen. Vi har vært vant med å tenke at vi, gjennom vår ferd mot det moderne, sekulære og velstående, har oppskriften. Men i dag er mange av «oss» i dypere krise enn mange av «dem».
Nord og sør er himmelretninger, ikke samfunnsretninger. Visst er forskjellene mellom samfunn og samfunnslag store, men de lar seg ikke lenger redusere til enkle todelinger. Terrenget endrer seg, og kartet må oppdateres. Per i dag er det ingen som vet hvem som blir de nye verdensmestrene.
