Mister Venezuela sin valuta etter presidentvalget? | Aslak Orre og Antulio Rosales

Siden desperate tider krever drastiske tiltak, foreslår presidentkandidat Falcón å droppe myntenheten bolivar helt og innføre den amerikanske dollaren som betalingsmiddel, skriver kronikkforfatterne.

Bolivarens 140 år lange historie kan snart være omme – og nøden i Venezuela vil bli enda verre.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.
Antulio Rosales, postdoktor ved Senter for Utvikling og Miljø (SUM), UiO.
Aslak Orre, seniorforsker, Chr. Michelsens Institutt.

Venezuelas politiske, økonomiske og humanitære kriser vil skape mange ofre. Det er mulig at et av dem vil bli landets egen myntsort, bolivaren, og at den erstattes av amerikanske dollar.

Hvor ironisk om tapet av mynten med frigjøringshelten Bolivars navn skulle krone verket til chavista-regjeringen når den, under hans banner, har rast mot USA-imperiet inderligere enn noen.

Dype økonomisk kollaps

Søndag holdes det presidentvalg i Venezuela. Det blir urettferdig og illegitimt, siden de mest prominente opposisjonslederne er i fengsel og/eller fratatt retten til å stille til valg, siden store politiske partier er diskvalifisert og siden regjeringen kontrollerer valgkommisjonen.

Aslak Orre er seniorforsker, Chr. Michelsens Institutt. Antulio Rosales er postdoktor ved Senter for Utvikling og Miljø (SUM), UiO.

Selv under disse forholdene møter sittende president Nicolás Maduro en motkandidat av et visst format, nemlig forhenværende delstatsguvernør Henri Falcón, en moderat sentrum-venstre figur. Kandidaturet hans har satt sinnet i kok i landets store opposisjonsallianse (MUD/FAVL). De har kalt ham overløper og Maduro-regimets nyttige idiot. Mange mener strategien hans er dømt til å tape, og at deltagelsen bare legitimerer et allerede utskjemt autokrati. Likevel har regimets upopularitet gitt Falcón en liten bris i seilene.

Uansett resultat vil valget produsere en taper: bolivaren.

I en situasjon med hyperinflasjon og utbredt mistillit til landets valuta har begge presidentkandidatene fremmet forslag for å erstatte den. Bakgrunnen er landets nesten ubegripelige dype økonomiske kollaps.

Bolivaren forvitrer

Inflasjonen på nær 15.000 prosent preger nå Venezuela. Landets BNP har krympet med 30 prosent på tre år, og målt i inntekter er hele 87 prosent av husholdningene nå under fattigdomsgrensen.

Med fallende oljeproduksjon finansierer myndighetene landets underskudd ved å utstede stadig mer penger. Med en allerede stor varemangel, blir dette bensin på inflasjonsbålet. Myndighetene dobler nå basispengemengden hver tolvte uke. Siden de ikke er i stand til å trykke nok sedler og mynter, har dette også blitt mangelvarer.

Vanlige venezuelanere sliter i landets økonomiske situasjon.

Når kassaapparat og minibanker stadig tømmes, har det å skaffe nok kontanter til en bussbillett føyet seg til den allerede lange listen av problemer for vanlige venezuelanere.

Cash-problemet er et av flere tegn på at bolivaren forvitrer. Det har utviklet seg et stort marked for å kjøpe kontanter: Skal du kjøpe noe, må du først finne noen å kjøpe dem av (med e-penger), slik at kostnaden ofte dobles!

En annen løsning er åpenbar: utstrakt bytteøkonomi. Et enda mer alvorlig signal er at enkelte lokale myndigheter, chavista-styrte sådan, nå utsteder egne kvasi-valutaer, som verdibonger man kan bruke på subsidierte varer.

Maduros løsning: Stryk nullene, innfør kryptovaluta

I mars gjorde Maduro det kjent at regjeringen vil stryke tre nuller fra dagens myntenhet. Sist tre nuller ble strøket var så sent som i 2008. Daværende president Hugo Chávez ville forenkle handel og finanstransaksjoner, og ga da valutaen det offisielle navnet «sterk-bolivaren». Men Chávez’ sterk-bolivar er i dag nesten verdiløs – verdt ca. en million ganger mindre (!) enn en amerikansk dollar på parallelmarkedet.

Nå vil altså Maduro erstatte denne med «suverenitets-bolivaren». Få tror regjeringen klarer å gjennomføre en gigantisk operasjon for seddelutbytting. Maduros tiltak vil, som før, heller undergrave bolivaren ytterligere.

Mot slutten av 2016 hadde inflasjonen gjort den eksisterende seddelserien helt uegnet. Seddelen med den høyeste valøren (100) hadde mistet 98 prosent av kjøpekraften siden den ble satt i sirkulasjon åtte år før. Men regjeringen ville ikke innrømme at Chávez’ «sterke» bolivar hadde blitt nær verdiløs ved å trykke sedler med høyere valører. I stedet valgte de å sette stadig flere sedler i omløp.

Bidrag til landets økonomiske ruin

Det ble fort et problem å trykke nok, og snart ble sedler kjøpt i utlandet og fløyet inn. Man importerte sedler som var mindre verdt enn papiret de ble trykket på, så ironisk nok oppga chavista-regjeringen frivillig Venezuelas seigneurage – nettooverskuddet man får ved å utstede en valuta.

I 2017 forandret Maduro taktikk, og introduserte en rekke sedler med høyere valører. Så sent som i desember 2017 introduserte de 100 000-seddelen. Den blir altså kortlivet, noe som er artig for samlere, men neppe for sentralbanken som til liten nytte må ha brukt millioner av oljedollar på dem.

  President Nicolás Maduro.

Maduros seddelreform kommer sammen med en ny kryptovaluta kalt «petro», hvis verdi skal støttes av landets store oljereserver. Maduro insisterer på at venezuelanere snart vil kunne bruke petroen for å betale skatt, og myndighetene vil bruke den for å betale sine kontraktører. Petroen og den nye suverenitets-bolivaren vil derfor sameksistere, noe som skaper en lite tillitvekkende mangel på klarhet, et viktig bidrag til landets økonomiske ruin.

Motkandidatens løsning: dollarisering

Siden desperate tider krever drastiske tiltak, foreslår presidentkandidat Falcón å droppe bolivaren helt og innføre den amerikanske dollaren som betalingsmiddel.

Falcóns økonomiske rådgiver er den prominente økonomen Francisco Rodríguez. Han hevder at dollarisering ikke alene kan løse den dype krisen, men vil inngi den nødvendige tilliten for å gjøre andre reformer mer effektive. Investorer og långivere vil få tillit til at Venezuela ikke bare vil trykke seg ut av gjeldsproblemene.

Men andre ledende økonomer, som den venezuelanske Harvard-professoren Ricardo Hausmann, synes det er farlig å oppgi valutasuvereniteten – og muligheten til å drive motkonjunkturpolitikk ved å regulere pengemengden – for et land som allerede er altfor sårbart for eksterne sjokk (oljeprisen).

Protest mot den sittende presidenten.

Disse ulike forslagene vil ha følger. Allerede i 2016, da myndighetene prøvde å fjerne 100-bolivarseddelen fra sirkulasjon, endte det med så voldsomme opptøyer at planene måtte avbrytes. Denne gangen må de erstatte alle de 15 milliarder sedlene som er i omløp på kun måneder!

Skulle Falcón vinne, blir dollarisering på sin side vel så mye en politisk som økonomisk utfordring. Uansett: i møte med Falcóns forslag om dollarisering, Maduros inkompetente valutavingling og hyperinflasjonens voldsomme kraft, så kan bolivarens 140 år lange historie snart være omme – og nøden i Venezuela vil bli enda verre før det blir bedre.