Hopp til innhold
Kronikk

Yoga og kumøkk mot korona

Jeg er bekymret for mitt hjemland India med over én milliard mennesker.

Anwesha Dutta

Min familie og venner i India støtter regjeringspartiet fullt ut og kaller meg anti-indisk, fordi jeg har tatt standpunkt for menneskerettigheter og demokrati, noe som ligger i ryggmargen på meg som forsker, skriver kronikkforfatteren.

Mens resten av verden strever med å håndtere koronautbruddet, har flere ledere i regjeringspartiet Bhartiya Janata foreslått å bruke en blanding av kumøkk, urin fra kyr og urter, som en kur mot både korona og kreft.

Urin fra kyr skal visstnok kunne begrense spredning av koronaviruset. Det samme skal homøopati og tradisjonell, indisk medisin. Yoga og det å gi avkall på verdslig nytelse beskytter deg mot å bli syk.

Vitenskap, pseudovitenskap og religion blir kokt sammen.

Disse påstandene og mange inderes villighet til å akseptere dem, er en direkte følge av hindunasjonalismen. Hindunasjonalismen var en gang på utsiden av det etablerte politiske systemet, men er nå en maktfaktor i indisk politikk.

Det hindunasjonalistiske regjeringspartiet Bhartiya Janata (BJP) med statsminister Narendra Modi i spissen ble gjenvalgt i 2014 og holder på makten ved å promotere Hindutva, den hinduistiske levemåten, heller enn sekulær, altså ikke-religiøs, pluralisme.

Jeg skulle ønske jeg kunne avfeie påstandene om kumøkk som botemiddel mot korona som rent sludder. Men disse påstandene henger sammen med en bred kampanje som prøver å gi hinduistiske verdier en særstilling i det som i dag er et sekulært, flerkulturelt og pluralistisk demokrati.

Promoteringen av en nasjonalistisk pseudovitenskap har god klangbunn hos nasjonalistiske indere som tror at India alltid har hatt de svarene som trengs og at verden nå ser til India i letingen etter en kur mot korona.

Det hele er tragisk.

Korona har helt fyr på bålet for tilhengere av den hinduistiske høyresiden. Det kanskje mest urovekkende er at misvisende helseråd finner veien inn i en politisk kampanje basert på hat og sinne.

At det plutselig har blitt akseptabelt å anbefale ku-møkk og -urin som koronamedisin henger sammen med den nasjonalistiske kampanjen for å gjøre det sekulære demokratiet India om til en hindustat.

Ved å knytte vitenskap til det åndelige har BJP tatt historien som gissel. Som del av en politisk strategi tegner partiet et bilde av hindumajoriteten som ofre i det sekulære India.

Hindustaten forbyr å spise oksekjøtt i flere deler av landet. Det er en mobb som lynsjer minoriteter som har blitt beskyldt for å spise oksekjøtt. De truer med å gjøre slutt på områdene Jammu og Kashmirs spesielle status (begge med et muslimsk flertall), og nå sist: Statsborgerskapsloven, som åpner for å gi statsborgerskap til personer fra Indias naboland, men ikke muslimer.

Korona har helt fyr på bålet for tilhengere av den hinduistiske høyresiden.

I mine øyne er dette en farlig utvikling som har gjort India til et liksom-demokrati der vitenskap, pseudovitenskap og religion blir kokt sammen i et forsøk på å gjenopprette fordums storhet.

I skrivende stund, 12. mars 2020, har India 76 bekreftede koronatilfeller. Det første dødsfallet knyttet til korona ble meldt 10. mars, og frykten for mørketall vokser.

Lungebetennelse er utbredt, og enkelte forskere er bekymret for at korona skal gå under radaren fordi det blir vurdert som nok et tilfelle av lungebetennelse.

Sykdommer som sprer seg raskt er selvsagt ikke noe nytt i indisk sammenheng. Landet har lang erfaring med å bekjempe både polio, tuberkulose, malaria, denguefeber, svineinfluensa og nipah viruset. Men utfordringene er likevel mange.

Høy befolkningstetthet gjør landet spesielt sårbart i møtet med korona. 420 personer per kvadratkilometer, og da er ikke folk i slummen i byene regnet med. Mange indere reiser hver dag fra landsbygda, i overfylte tog og busser, til byen for å jobbe.

Jeg skulle ønske jeg kunne avfeie påstandene om kumøkk mot korona som rent sludder.

Dette gjør det vanskeligere å hindre spredning av viruset.

I tillegg har India et presset og underfinansiert helsesystem med overfylte offentlige sykehus og private sykehus som er så dyre at de fleste ikke har råd til å bruke dem.

Selv om myndighetene også anbefaler standardtiltak mot korona vil folk lett bite på rådene om kumøkk og yoga. De pseudovitenskapelige rådene er med på å undergrave hvor alvorlig situasjonen er. Det hele er tragisk.

Hinduideologien er ikke ny. På 1940-tallet diskuterte man om India skulle være en hinduistisk eller en sekulær stat (hinduer utgjør 80 prosent av befolkningen). Valget falt på en sekulær stat.

Nå ser det ut til at India har tatt et nytt valg: Å bevege seg mot et religiøst autokrati, som betyr at all makt er samlet på én hånd, der historien blir skrevet om for å passe bedre med majoritetens fortelling.

Hindunasjonalismen er nå en maktfaktor i indisk politikk.

Som samfunnsviter født og oppvokst i India, som jobber med India som fagfelt med base i Norge, føler jeg på en uro og motsetning mellom hvordan jeg tenker som forsker og følelsene mine som indisk statsborger.

Min familie og venner i India støtter regjeringspartiet BJP fullt ut og kaller meg anti-indisk, fordi jeg har tatt standpunkt for menneskerettigheter og demokrati, noe som ligger i ryggmargen på meg som forsker.

Uroen bare vokser.

Rett før helgen organiserte jeg en fredelig protest mot statsborgerskapsloven og den demokratiske krisen i India. Det kom ikke som noen overraskelse at både indere i Bergen der jeg bor, og familie og venner i India, beskyldte meg for å forurense den politiske samtalen.

Mange indere vil heller bruke urin fra kyr for å beskytte seg mot korona enn å sette seg inn i fakta og i historien.