Regjeringen åpner for å innskrenke retten til flyktningstatus. Det er urovekkende.

Regjeringens flyktningpolitikk skaper A- og B-lag.

I Hurdalsplattformen skisserer regjeringen sine mål for norsk migrasjonspolitikk. Politikken skal være «forutsigbar og ansvarlig». Det skal legges stor vekt på «stabilitet og kontinuitet».

For å nå målet vil regjeringen innføre et tydelig skille mellom ulike kategorier flyktninger. Noen kategorier flyktninger som i dag får flyktningbeskyttelse, skal i stedet få en annenrangs beskyttelse. Det gir færre rettigheter og svakere vern mot retur.

Grunnleggende menneskerett

Forslaget baserer seg på en myte om at mennesker som flykter fra krig, har et mer kortvarig beskyttelsesbehov enn mennesker som er politisk forfulgt.

Denne politikken vil i praksis skape et B-lag flyktninger. I årevis vil disse leve i Norge med usikre fremtidsutsikter og innskrenket rett til velferd og familieliv. Politikken står i sterk kontrast til regjeringens mål. Det skaper ustabilitet og uforutsigbarhet både for flyktninger og for kommunene de bor i.

Muligheten til å søke om beskyttelse (asyl) er en grunnleggende menneskerett. Norge gir i dag flyktningstatus til personer som fyller vilkårene i FNs flyktningkonvensjon (konvensjonsflyktninger).

Det gis også til personer som har rett til beskyttelse etter andre internasjonale konvensjoner fordi det er en reell risiko for alvorlige former for overgrep ved retur. Sistnevnte omfatter i stor grad mennesker som har flyktet på grunn av krig og konflikt.

I dag har personer med flyktningstatus i Norge like rettigheter. Det uavhengig av om personen er konvensjonsflyktning eller har fått flyktningstatus på annet grunnlag. Dette vil endre seg dersom regjeringens forslag om en såkalt «subsidiær» beskyttelsesstatus blir realitet.

Svakere vern

Subsidiær beskyttelse gir et svakere vern mot retur og begrenset rett til familiegjenforening. Det vil særlig ramme mennesker som kommer fra land i krig. Denne annenrangsstatusen begrunnes ofte politisk med at beskyttelsesbehovet vil være kortvarig.

Et blikk på verden avliver denne myten. Rundt 76 prosent av verdens flyktninger har levd på flukt i mer enn fem år – majoriteten av disse i over ti år.

Forslaget tilslører at de fleste som får subsidiær beskyttelse uansett vil få bli i Norge av praktiske eller folkerettslige grunner. Konsekvensen av en slik politikk er at det skapes et A- og B- lag av flyktninger i Norge.

Brudd på internasjonale forpliktelser

Regjeringens forslag gir inntrykk av at mange i dag får en internasjonal beskyttelsesstatus de ikke har rett på. Dette er feil. De to siste årene har mer enn cirka 95 prosent av flyktningene i Norge fått beskyttelse som konvensjonsflyktninger.

Hvis forslaget skal ha praktisk betydning, må vi derfor anta at flyktninger som har rett til anerkjennelse som konvensjonsflyktninger, istedenfor vil bli tildelt en subsidiær status.

Eksempler på en slik praksisendring ser vi i Tyskland. En lovendring i 2016 førte til at andelen syrere som fikk subsidiær beskyttelse, økte fra 0,06 prosent i 2015 til 56 prosent i 2017. I ettertid har titalls tusen syriske flyktninger klaget på vedtaket. I 2016 fikk over 75 prosent av dem som klaget, tilkjent flyktningstatus.

Subsidiær beskyttelse innebærer en risiko for brudd på internasjonale forpliktelser og kostbare rettsprosesser.

«Vesentlig og stabil»

Innføringen av en subsidiær status kan i prinsippet gjøre det lettere for myndighetene å returnere flyktninger til land der det ikke er vesentlig og stabil endring. Vi ser med stor uro på dette.

Dagens lovverk gjør det mulig å tilbakekalle flyktningstatus på grunn av en positiv endring i hjemlandet. Muligheten er imidlertid forbeholdt situasjoner hvor endringen er «vesentlig og stabil».

Praksisen er i tråd med individets behov for stabilitet og med flyktningkonvensjonens målsetting om å gi mennesker på flukt en varig og stabil løsning. Det slo Høyesterett fast i 2018.

Flyktninger med subsidiær status har en svakere beskyttelse. De er ikke beskyttet etter flyktningkonvensjonen. En mulig konsekvens av en slik politikk ser vi i Danmarks vedtak i mai i år om å returnere syriske flyktninger med subsidiær status. Danmark tolker folkeretten slik at statusen kan opphøre med en gang en person ikke lenger fyller vilkåret for beskyttelse. Det uavhengig av om endringen er vesentlig og stabil.

Likevel kan syrere ikke returneres fordi Danmark ikke har en returavtale med Syria. Det betyr at syrere enten bor i Danmark i en høyst usikker tilværelse eller flykter videre til andre land i Europa.

Uten empirisk grunnlag

Et vanlig argument for subsidiær beskyttelse er at det kan virke avskrekkende på nye asylsøkere. Denne antagelsen er, så vidt vi vet, uten empirisk grunnlag. Det vi derimot vet, er at regjeringens forslag vil gjøre livet vanskeligere for flyktninger som faktisk bor her, og for kommunene de bor i.

Hurdalsplattformen knytter subsidiær beskyttelse til midlertidige oppholdstillatelser og begrenset rett til familiegjenforening. Denne politikken undergraver regjeringens egne mål om å sørge for at barns beste ivaretas i utlendingssaker, og særlig barns rett til stabilitet og kontinuitet under Barnekonvensjonen.

Midlertidighet og bekymring for familie påvirker flyktningers helse, læring og arbeidsmuligheter negativt. Dette er godt dokumentert.

Kommunesektorens organisasjon (KS) har de siste årene vært en pådriver for like rettigheter for ulike grupper flyktninger. Det er nettopp på grunn av de negative konsekvensene av subsidiær beskyttelse i et integreringsperspektiv.

Kontinuitet og ansvarlighet?

Flyktningdefinisjonen ble utredet i forbindelse med ny utlendingslov i 2004. Utvalget la vekt på at det ikke eksisterer tilstrekkelig grunn til å skille mellom konvensjonsflyktninger og flyktninger som får beskyttelse av andre grunner.

Dette har ikke endret seg.

Regjeringens forslag åpner for en praksis som vil innskrenke retten til flyktningstatus. Den vil ramme folk som ofte har vært lenge på flukt og kommer til å bo lenge i norske kommuner. Det er grunn til å spørre: For hvem vil denne politikken medføre stabilitet, kontinuitet og ansvarlighet?

• Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.