Hva er galt med renter?
Siden slutten av 1980-tallet har det vært en bred enighet om et av islamsk bankvesens grunnleggende kontraktsmessige og tekniske prinsipper: Koranens forbud mot riba’, som bokstavelig talt betyr "økning", men som oftest forstås som "rente". Dette tolkes ofte som et universelt forbud mot både åger (ekstremt høye renter) og vanlige renter. Årsakene er:
- Det utnytter de fattige – De rike blir rikere, mens de fattige sliter med økende gjeld.
- Det skaper økonomisk ulikhet – Rikdom konsentreres hos noen få i stedet for å bli rettferdig fordelt.
- Det oppmuntrer til latskap og grådighet – Folk tjener penger uten arbeid, i stedet for gjennom hardt arbeid eller investering.
- Det fører til finanskriser – Rentebaserte systemer kan føre til gjeldsspiraler, ustabilitet og økonomiske kollapser.
I forlengelsen av dette mener mange at det også er et forbud mot profitt uten risiko. Islamske bankutviklere definerer renter som en garantert økning av kapital over tid, uten risiko for tap. Forbudet mot profitt uten risiko betyr altså at kapital ikke skal øke uten mulighet for tap. Risiko er derfor påkrevd som en garanti mot renter. Denne ideen utvides til banker, der det avvises at långivere skal motta økning (rente) på utlån uten å bære risiko.
Koranvers om riba (renter):
- Riba er forbudt og straffbart:
“Dere som tror, driv ikke utbytting med doble eller flerdoble krav. Frykt Gud, at det må gå dere godt.”
Koranen 3:130
- Riba er urettferdig og i motsetning til veldedighet:
“De som lever av renteutbytting, skal på oppstandelsens dag stå frem lik en som Satan har slått med sin berøring. Dette fordi de hevder: «Handel er som utbytting.» Men Gud tillater handel og forbyr utbytting!”
Koranen 2:275
- Allah erklærer krig mot dem som tar riba:
“Dere som tror, frykt Gud og ettergi utestående ågerrenter, så sant dere er troende.
Om dere ikke gjør dette, er dere erklært krig fra Gud og Hans sendebud. Men hvis dere vender om, kan dere beholde den opprinnelige kapital. Dere skal ikke gjøre urett, men det skal heller ikke gjøres urett mot dere.”
Koranen 2:278-79
- Riba gir ikke økt velsignelse:
“Gud gjør utbytting til intet, men gaver øker Han med tillegg. Gud liker ikke forherdede syndere.”
Koranen 2:276
Hva er galt med uklarhet (gharar)?
Gharar (غرر) betyr overdreven usikkerhet, bedrag eller uklarhet i økonomiske transaksjoner. Islam forbyr gharar fordi det fører til urettferdighet, tvister og utnyttelse. Kontrakter skal være tydelige, transparente og rettferdige for alle involverte parter.
- Gharar fører til usikkerhet og urettferdighet
Islam fremmer rettferdige og etiske transaksjoner der alle parter vet hva de samtykker til. Gharar skaper risiko og urettferdig fordel.
“Dere som tror, sett ikke over styr det dere eier til intet, med mindre det dreier seg om en handel dere er blitt enige om.”
Koranen, 4:29
Dette verset vektlegger rettferdighet og tydelige avtaler i all handel.
- Gharar fører til tvister og svindel
Når detaljer i en kontrakt er uklare eller villedende, kan det føre til konflikter og utnyttelse.
Profeten Muhammad ﷺ sa:
"Allahs Sendebud forbød gharar-transaksjoner."
(Sahih Muslim, 1513)
Dette viser at uklare og tvetydige kontrakter er forbudt i Islam.
- Gharar er knyttet til gambling (maysir) og spekulasjon
Mange transaksjoner med gharar ligner gambling, hvor folk tar risiko uten tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene.
- Eksempler er spekulative høyrisikoinvesteringer, usikre forretningsavtaler og villedende kontrakter.
“Dere som tror, alkohol, hasard, offersteiner og spådomspiler er en gru og et Satans verk. Unngå det, så det må gå dere godt!”
Koranen, 5:90
Dette verset advarer mot aktiviteter som innebærer risiko, bedrag og urettmessig fortjeneste.
Eksempler på gharar i næringsliv og finans:
- Å selge noe man ikke eier – som å selge fisk i havet eller avlinger før de vokser.
- Uklare kontrakter – der produkt, pris eller vilkår ikke er spesifisert.
- Overdreven spekulasjon – investering i risikofylte eiendeler uten tilstrekkelig kunnskap.
- Uetiske forsikringskontrakter – hvor vilkårene er uklare og den ene parten kan lide urettmessige tap.
Hva er galt med gambling?
Fra et islamsk perspektiv er maysir (gambling) forbudt fordi det baseres på tilfeldigheter snarere enn innsats eller rettferdig handel. Koranen gir et eksplisitt forbud mot gambling fordi det fører til urettferdighet, økonomisk skade og sosiale problemer.
Gambling (maysir) er forbudt fordi:
Det skaper en urettferdig fordeling av rikdom
- Gambling lar noen tjene penger uten innsats, mens andre taper alt.
- Islam oppmuntrer menneskene til å tjene penger gjennom hardt arbeid og rettferdig handel, ikke flaks eller spekulasjon.
Det forårsaker økonomisk og sosial skade
- Gambling kan føre til avhengighet, gjeld og fattigdom, som skader både individer og familier.
- Gamblere kan tape mer enn de vinner, noe som fører til økonomisk ustablitet.
- Det kan også føre til svindel, uærlighet og utbytting.
Det distraherer fra tilbedelse og ansvar
- Koranen advarer (5:90–91) om at gambling skaper fiendskap og avleder folk fra bønn og hengivenhet til Allah.
- Gambling kan føre til dovenskap, arbeidskyhet og utnyttelse og en tendens til å basereseg på flaks istedet for egen innsats.
Det involverer høy usikkerhet (gharar)
- Islam forbyr ekstrem usikkerhet (gharar) i transaksjoner fordi det medfører urettmessige fordeler.
- Gambling innebærer mye usikkerhet, der folk tar risiko uten å vite utfallet.
Koranvers om gambling:
“Dere som tror, alkohol, hasard, offersteiner og spådomspiler er en gru og et Satans verk. Unngå det, så det må gå dere godt!”
Koranen, 5:90
“Ved alkohol og hasard ønsker Satan bare å sette fiendskap og hat mellom dere, og holde dere borte fra tanken på Gud, og fra bønnen. Skulle dere ikke da la det være?”
Koranen, 591
Konklusjon
Maysir (gambling) er forbudt i Islam fordi det er basert på flaks heller enn innsats, og fordi det medfører økonomiske og sosiale problemer, samt avhangighet og uansvarlighet. Islam fremmer heller rettferdig handel, investering og etiske transaksjoner for å sikre rettferdighet og økonomisk stabilitet.
Vil du vite mer?
Arslan Mohammed (ICC) and Mari Norbakk (CMI) deltok i programmet “Kompass” på NRK P2. Dette var en timelang samtale om moralsk økonomi i islam, og om forbudet mot riba’ , om hvordan banker kan tjene på rentefrie lån og de delte funn fra Invisible Ceiling prosjektet. Du finner sendingen her: