Kraftig vekst i tekstilindustrien har f├ątt mange etiopiske kvinner ut i arbeidslivet. Her fra Huijan sin skofabrikk i Etiopia. (Foto: Espen Villanger)

Mange tror at det å være i jobb kan beskytte fattige kvinner mot vold fra ektemannen. Men tar de feil? Kan det å være i jobb heller øke faren for å bli utsatt for vold? Et etiopisk/norsk forskerteam ble overrasket over funnene fra en studie av 1400 etiopiske kvinner om sammenhengen mellom sysselsetting og partnervold.  

Partnervold er svært vanlig i fattige land.  I Etiopia har hver tredje kvinne blitt utsatt for vold fra partneren. Mishandlingen har en høy pris, både for den som blir utsatt for den og for samfunnet. Forskning viser at den sammenlagte kostnaden av partnervold, inkludert medisinsk behandling og sykefravær, ligger på rundt 5% av brutto nasjonalprodukt (BNP) i verden og rundt 15% av BNP i Afrika sør for Sahara. Siden denne typen vold ofte er akseptert i samfunnet er det også vanskelig å komme den til livs. I en landsdekkende undersøkelse fra 2016 svarte mer enn halvparten av kvinnene at det er greit for en mann å slå kona si i visse situasjoner.

Dersom deltakelse i arbeidslivet kan beskytte kvinner mot menn som slår, vil det å få flere kvinner ut i arbeid være et effektivt grep. Det finnes imidlertid  få studier som ser på sammenhengen mellom kvinnelig yrkesdeltakelse og partnervold, og i de få studiene som finnes er funnene sprikende. Studier fra lavinntektsland har glimret med sitt fravær. Det bestemte et etiopisk/norsk forskerteam seg for å gjøre noe med. I 2016 satte forskere fra CMI, Frisch-senteret ved Universitetet i Oslo, Addis-baserte Policy Studies Institute og Universitetet i Addis Abeba i gang et omfattende forskningsprosjekt for å undersøke sammenhengen mellom kvinnelig sysselsetting og partnervold i Etiopia. I løpet av de fire siste årene har de fulgt nesten 1500 kvinner for å undersøke om det stemmer at kvinner i jobb er mindre utsatte for partnervold.

Dersom deltakelse i arbeidslivet kan beskytte kvinner mot menn som slår, vil det å få flere kvinner ut i arbeid være et effektivt grep. 

 

Stadig flere etiopiske kvinner jobber

Etiopia er et godt eksempel på hva som skjer når stadig flere kvinner går inn i arbeidslivet. Tidligere var flertallet av etiopiske kvinner hjemmearbeidende og deltok i familiens selvbergingsjordbruk. Men kraftig økonomisk vekst har ført til store omveltninger i arbeidsmarkedet. Det er spesielt oppblomstringen av tekstilindustrien som har skapt jobbmuligheter for landets kvinner. Etiopiske myndigheter har jobbet aktivt for å tiltrekke seg utenlandske investorer, og store selskap som H&M, Levi’s og Huajian-gruppen har etablert seg der. Tall fra statistisk sentralbyrå i Etiopia viser at det de siste årene har blitt skapt 350 000 jobber i industrien i landet.

Det er spesielt oppblomstringen av tekstilindustrien som har skapt jobbmuligheter for landets kvinner.

-Tanken er at en jobb gir kvinner større forhandlingsmakt i hjemmet. Hvis hun er økonomisk uavhengig er det lettere for henne å flytte for seg selv. Sånn sett kan en jobb redusere sjansen for å bli utsatt for vold fra ektemannen. Han vet at sjansen for at ekteskapet kan ryke er større hvis han slår. På den andre siden kan det å ha en jobb gjøre situasjonen verre. Enkelte menn føler at statusen deres blir truet når kona er med på å forsørge familien. Dette kan øke konfliktnivået mellom dem, sier Espen Villanger, forskningsleder ved CMI.

Det etiopiske/norske forskerteamet har samarbeidet med 27 store tekstilfabrikker i prosjektet. Siden det var mange flere jobbsøkere enn ledige jobber var det mulig å gjøre en tilfeldig utvelgelse av dem som fikk jobbtilbud. Av 1463 likt kvalifiserte kvinnelige søkere fikk halvparten jobbtilbud, mens den andre halvparten ikke fikk det. Deretter intervjuet forskerne alle kvinnene med jevne mellomrom den påfølgende i fireårsperioden.

Liten effekt av å være i jobb

Forskerne ble overrasket over resultatet (hele artikkelen kan du lese her https://www.ifo.de/DocDL/cesifo1_wp8108.pdf). Funnene viste at det å være i jobb ikke beskyttet kvinner mot partnervold. Det økte heller ikke risikoen. Forskerne fant ingen effekt i det hele tatt på fysisk vold.

-Omfanget  av psykisk vold ble redusert, men resultatene tyder på at denne reduksjonen ikke hadde  noen langvarig effekt, sier Villanger.

Funnene viste at det å være i jobb ikke beskyttet kvinner mot partnervold.

Forskerne så også tegn på at kvinner som i utgangspunktet hadde en svak posisjon i hjemmet opplevde mer vold umiddelbart etter ansettelsen, men heller ikke denne tendensen ser ut til å være langvarig.

-Det at etiopiske kvinner blir en del av arbeidslivet ser heller ikke ut til å endre holdninger til likestilling, partnervold eller synet på hvem som har rett til å bestemme. Det at disse holdningene ikke endres kan forklare den manglende sammenhengen kvinnelig sysselsetting og partnervold. Det er mulig at effektene av at kvinner er i jobb endres over tid, så vi kommer til å fortsette studien i mange år fremover, forteller Andreas Kotsadam, seniorforsker på Frisch-senteret.

Selv om resultatet av undersøkelsen var uventet finner forskerteamet likevel trøst i resultatene.

-Det at etiopiske kvinner ikke blir utsatt for mer vold når de begynner å jobbe er jo positivt. Våre analyser tyder på at menn ikke tyr til vold for å skaffe seg kontroll over kvinners inntekt, sier Villanger.

Om effekten på partnervold uteblir har i det minste det å være i jobb én utvetydig positiv konsekvens for kvinnene: Etter seks måneder tjente kvinnene som fikk jobb på en av fabrikkene 45 prosent mer enn de som ikke hadde fått jobb. Men også denne medaljen har en bakside. Fabrikkarbeid er hardt og arbeiderne har lange dager. Mange kvinner slutter etter kort tid fordi lønnen er for lav og arbeidsforholdene for dårlige. Samtidig blir de raskt erstattet av nye kvinner som ønsker seg en jobb.

-Dette er utvilsomt det vi vil kalle «dårlige jobber», men det er dessverre fortsatt slik i Etiopia at mange er veldig fattige og at fabrikkene tilbyr et bedre alternativ enn det de ellers kan skaffe seg. For de fattigste kan en slik ekstrainntekt være det som gjør at familien kan spise seg mett hver dag. Etiopiske myndigheter må gradvis stille strengere krav til lønn og arbeidsvilkår heller enn å stoppe satsingen på å bygge ut industrien. Vi anbefaler også at myndighetene og bistandsaktørene styrker arbeidet mot partnervold. Det ser ikke ut til at den økonomiske utviklingen og høyere yrkesdeltakelse blant kvinner automatisk vil føre til en reduksjon i vold mot kvinner i hjemmet. Her må det hardere lut til, sier Villanger.