Årets fredspris plasserer kvinnene i front

Årets fredspris plasserer kvinnene i front

-Årets fredspris er betimelig. Det er på høy tid at kvinners bidrag til freds- og demokratiseringsprosesser blir synliggjort, sier Ingrid Samset ved Chr. Michelsens institutt.

Liberiske Ellen Johnson-Sirleaf og Leymah Roberta Gbowee deler årets fredspris med Tawakkol Karman fra Jemen. Ingrid Samset, forsker ved Chr. Michelsens institutt, peker på at kvinner opplever konflikter og krig på en annen måte enn menn

- Kvinner opplever krigen på en helt annen måte enn menn. De utsettes for en annen type vold, blant annet i form av voldtekt. Dessuten rammes jo de også når sivile angripes, ettersom de gjerne er hjemme og tar seg av barn, i tillegg til å forsørge familien, sier hun.

Samset er imponert over den liberiske presidenten Ellen Johnson Sirleaf.

-Hun er en klok kvinne med evne til å få stridende parter til å se verdien av samarbeid. Hun er høyt utdannet og har internasjonal erfaring. Dessuten har hun vært mer nøytral i forhold til konflikten i hennes hjemland, noe som er en fordel når fred skal opprettes.

Speiler bredde
Med årets tildeling viser Nobelkomiteen hvordan kvinner med ulik posisjon og ulikt ståsted kan skape fred og utvikling. Den fremtredende politikeren Ellen Johnson-Sirleaf ble Afrikas første kvinnelige, folkevalgte president da hun vant valget i 2005. Hun har sikret fred og stabilitet i et land som var herjet av en brutal borgerkrig. Den liberiske grasrotaktivisten Leymah Roberta Gbowee organiserte fredsbevegelsen som bidro til tidligere president Charles Taylors fall.

De liberiske kvinnene deler fredsprisen med kvinnerettsaktivisten Tawakkol Karman fra Jemen. Karman har i en årrekke vært en aktiv blogger og var en viktig stemme under det arabiske opprøret

Har oversett vold mot kvinner
Under folkemordet i Rwanda i 1994 ble mellom 250 000 og 500 000 kvinner og jenter voldtatt. På 90-tallet ble mellom 20 000 og 50 000 kvinner og jenter voldtatt under krigen i Bosnia-Herzegovina. Kvinner har etter internasjonal lovgivning rett til beskyttelse mot kjønnsbasert vold samt krav på oppreisning, selv i krig, men det har blitt gjort lite med problemet. I løpet av de siste 20 årene har det blitt skrevet 300 fredsavtaler for 45 konflikter. Bare 18 av disse har tatt opp temaet kjønnsbasert vold. (Tall: UNIFEM)

I følge UNIFEM deltar i dag mindre enn 3 % av kvinner i fredsmekling.  Ofte er kvinner i stor grad glemt når fredsavtaler skal skrives og nye land gjenoppbygges.

 - Årets fredspris er en anerkjennelse av kvinners betydning for samfunnsutvikling og fredsbygging, sier direktør Ottar Mæstad.

For mer informasjon, kontakt: