En nobel kvinnes kamp

I den arabiske verden må kvinnene kjempe for sin frihet både mot autoritære regimer og mot patriarkalske menn som vil ha dem ved kjøkkenbenken. Nobelpris-vinner Tawakkul Karman beskyldes for å være både usømmelig og uislamsk i hjemlandet Jemen.

Når 33 år gamle Tawakkul Karman mottar Nobels fredspris sammen med liberiske Ellen Johnson-Sirleaf og Leymah Roberta Gbowee, blir hun den yngste og første arabiske kvinnen som mottar prisen. Ved å overrekke prisen til nettopp henne, setter Nobelkomiteen søkelyset på kvinners bidrag og kvinners kår som deltagere i demokratiutvikling i den arabiske verden. Nobelkomiteen begrunner avgjørelsen med at man ikke kan oppnå demokrati uten at kvinner får samme muligheter som menn til å påvirke utviklingen på alle plan i samfunnet.

Fyller torget
Jemen, landet lengst sør på Den arabiske halvøy, har vært i fokus mesteparten av 2011 på grunn av kampen innbyggerne fører mot landets autoritære styresett. Karman har lenge vært engasjert i arbeidet for fred. Hun opprettet organisasjonen «Kvinnelige journalister uten lenker» og har de siste årene arrangert ukentlige demonstrasjoner for ytringsfrihet og pressefrihet. Siden begynnelsen av protestene 16. januar 2011, har Karman og andre jemenittiske kvinner kommet ut i stort antall for å demonstrere mot president Ali Abdullah Saleh som har hersket i Jemen i 33 år. Side om side med titusener av jemenittiske menn har de fylt byens torg i Sana, Taizz, Aden, og andre store byer, med krav om presidentens umiddelbare avgang. En foreløpig seier er at Saleh nylig undertegnet en maktoverføringsavtale som innebar at han overlot makten til visepresidenten. Visepresidenten har startet prosessen med å danne en ny regjering med opposisjonen og legge til rette for presidentvalg i februar neste år.

Slipper ikke makten
Men Saleh synes ikke å ville gi opp makten lett. Dagen etter at han signerte maktoverføringsavtalen, var hans lojalister anklaget for å ha drepe fem demonstranter. Demonstrantene var oppbrakt over klausuler i avtalen som gir Saleh og hans medhjelpere immunitet mot rettsforfølgelse. Voldelige kamper er også nylig brutt ut i byen Taiz der minst åtte personer, inkludert kvinner, er blitt drept i trefninger mellom regjeringsstyrker og opposisjonen. Det sås også tvil om det er den tidligere presidenten eller den nåværende som faktisk har kontroll over landets sikkerhetsstyrker. Volden kastet en skygge over maktoverføringsavtalen. Den pågående volden fra Saleh sine lojalister mot demonstranter reiser uansett tvil om hans engasjement til maktover føringsavtalen.

«Usømmelige» kvinner
Protestene har i løpet av det siste året gitt kvinnene et offentlig rom der de har uttrykt sine bekymringer og frustrasjoner over manglende rettslig status. I Jemen må kvinner fremdeles ha godkjenning av en mannlig foresatt for å bevege seg fritt. Jemenittiske kvinner har holdt egne demonstrasjoner, men har også protestert side om side med menn. Saleh har fordømt kvinner som slutter seg til protestene som usømmelige og uislamske. For de fredelige demonstrantene har prisen for å ytre seg vært høy. De er blitt truet av landets sikkerhetsstyrker, og arrestasjonene har vært mange.

Demonstranter blir drept
Minst 109 demonstranter er blitt drept siden protestene begynte i midten av februar, og flere hundre skadet. I et land der kvinner aldri har hatt mer enn tre seter av 301 i underhuset i parlamentet, trosser de nå drapstrusler og arrestasjoner, for å kreve sin rettmessige plass side om side med menn i kampen for demokrati i Jemen. Karman krever at kvinner bør ha minst 30 % av setene i parlamentet. Som en forkjemper for kvinners politiske rettigheter har hun møtt betydelig motstand.

Anerkjennelse til kvinnene
To dager etter Salehs fordømmende uttalelse om kvinnelige demonstranter tidligere i år, tok tusener til gatene igjen, fast bestemt på å vise at de ikke vil bli tvunget til taushet. Karmans råd til kvinner er å ikke vente på tillatelse før man krever rettigheter: «Hvis du protesterer nå, vil du se noe du aldri har sett før: Hundrevis av kvinner som roper og synger (…). Dette er ikke bare en politisk revolusjon, det er også en sosial revolusjon.» Årets fredspris er derfor en viktig anerkjennelse av arabiske kvinners rolle i den arabiske våren. De er ikke passive ofre for verken autoritære regimer eller muslimske menn, men aktive bidragsytere til demokrati, frihet og verdighet. I et intervju med Al-Jazeera, uttaler Karman at «Arabiske kvinner generelt, og spesielt jemenittiske kvinner, har vist sine sanne jeg (…). Vi er mer enn kompetente og har spilt en sentral rolle i revolusjonen. Jemenittiske kvinner er sanne ledere i alle ledd av revolusjonen».

Kjent og kjær kritikk
Karman var kjapt ute med å dedikere fredsprisen til Demokratibevegelsen for endring og utvikling i sitt hjemland, Tunisia, Egypt, Syria og Bahrain. Den avgåtte presidenten Ali Abdullah Salehs uttalelser om at kvinners deltakelse i protestene er usømmelig og uislamsk er en kjent og kjær kritikk for Tawakkul  Karman. Som medlem av det islamistiske opposisjonspartiet, Islah, i Jemen har hun tirret på seg konservative menn i sitt eget parti ved flere anledninger blant annet ved å ta av seg ansiktssløret (niqab) og å ikle seg hijab.

Kritiseres fra to kanter
Ved å innta lederskap i partiet, har Karman kjempet en kamp i motbakke for å reformere Islah. Hun har også vært gjenstand for kritikk i fredagsbønner landet rundt fordi hun er blitt avfotografert i et demonstrasjonstelt der hun sitter og diskuterer sammen med menn. Hun har vært en lynavleder for kritikk både fra konservative krefter innenfor Islah for sin offentlige rolle og «usømmelige» aktivisme, samt fra den sekulære venstresiden som misliker hennes islamistiske orientering. Når jemenittiske kvinner tar til gatene, så gjør de dette i et kjønnssegregert og konservativt samfunn der kvinner under styret til Ali Abdullah Saleh systematisk er blitt nektet lik deltakelse som menn i det sosiale og politiske liv. Karman står fremst på barrikadene i en sosial og politisk revolusjon for jemenittiske kvinner. Dette begrunner hun innenfor rammen av islam.

Kvinnene ofte oversett
Det er ennå uklart hva som skjer i kjølvannet av den arabiskevåren i Jemen, men fredsprisen er viktig for å understreke at kvinnene må være med dersom demokratiets grunnleggendeprinsipper – likhet og frihet– skal oppfylles. Dette er spesielt viktig tatt i betraktning at kvinner ofte blir tilsidesatt etter at revolusjonens støv har lagt seg og nye grunnlover skal nedtegnes. I de nasjonale uavhengighetskampene mot britiske og franske koloniherrer i den arabiske verden på 1930- og 1940 tallet deltok kvinner på lik linje med menn. Kvinnebevegelser i muslimske land går tilbake til begynnelsen av 1900-tallet og er derfor ikke et nytt fenomen. Men da nye lover skulle opprettes, uavhengige parlamenter formes og rettigheter fordeles ble kvinner i stor grad oversett. Fredsprisen er en påminnelse om at vi bør lære av historien.

Kronikken er forfattet av Liv Tønnesen og stod på trykk i Bergens Tidende 09.12.11