Den brasilianske utfordringen

Brasil-strategi
Brasil er en av fire-fem nasjoner utenfor den tradisjonelle vestlige interesse-sfære som vil få en stadig viktigere rolle i verden, både politisk, økonomisk og kulturelt.  Regjeringen har erkjent dette, og har nylig utviklet en egen Brasil-strategi. Våre olje-og næringslivsinteresser er den store drivkraften, men samarbeidet vil også omfatte klima/miljø og annen bistand. Brasil har plutselig blitt den største mottakeren av norske bistandsmidler. Samarbeidet vil by på nye utfordringer. For en gangs skyld skal vi forholde oss til en ikke-vestlig nasjon som er langt større og mektigere enn oss selv og som på de fleste områder har vel så stor kompetanse og kapasitet.

Sovende kjempe
Brasil er et enormt land, med et flateinnhold på 8,5 millioner km² og over 200 millioner innbyggere. Landet har også noen av verdens største byer, største regnskoger og mest spektakulære elver. Portugiserne koloniserte landet på begynnelsen av 1500-tallet, og utviklet det til sitt viktigste spiskammer gjennom slave-handel med Afrika. Brasil ble selvstendig i 1822, og er fortsatt preget av sin historie ved å være en av verdens mest multi-etniske nasjoner.

I årtier etter selvstendigheten led Brasil under skiftende totalitære regimer som tappet landets enorme naturressurser og skapte store forskjeller mellom en liten elite og den store majoriteten av fattige. Det mest ekstreme og kjente utslaget av den utviklingen er slumområdene eller ‘favelaene’ i millionbyer som São Paulo og Rio de Janeiro. Likevel har Brasil ikke opplevd de store politiske omveltingene som har preget mange andre land i Latin-Amerika. Ved siden av et effektivt militærapparat tilskrives dette ofte landets to store lidenskaper: fotball og et intenst og rikt kulturliv – med karneval som det mest kjente men også med en fantastisk musikalsk, litterær og scenisk tradisjon.

Brasil under Lula
Brasils utvikling det siste tiåret har vært oppsiktsvekkende, og viser hvilken betydning enkelt-politikere kan ha. Den tidligere fagforeningslederen Luíz Inácio da Silva eller ‘Lula’ ble valgt til president med støtte fra Brasils fattige i 2002. Han gjorde alle spådommer  til skamme – inklusive Verdensbankens – ved å bidra til å utvikle landet fra å være en gjeldtynget og inflasjonsherjet nasjon til å bli en nasjon med en solid økonomisk vekst.

Brasil har også fått den internasjonale posisjonen landets størrelse og økonomiske styrke skulle tilsi, først og fremst ved bevisst og aktivt å forene de nye framvoksende økonomiene og utviklingsland i felles front mot vestlig dominans. Brasil er i ferd med å skaffe seg et solid økonomisk fotfeste i Latin-Amerika, Afrika så vel som i Asia.

Den kanskje mest oppsiktsvekkende utviklingen under Lula er likevel reduksjonen i andelen fattige fra 35 til 15 prosent over en periode på 10 år. Dette er oppnådd gjennom en kombinasjon av økonomisk vekst og et system med ‘familiestipend’ (‘bolsa família´) for de fattigste, der et mindre månedlig bidrag er koblet opp til krav om å sende sine barn til skolen.

Lulas politiske suksess er ikke resultat av et pyntelig demokratisk system – selv om det brasilianske demokratiet fungerer og han nylig gikk av som president etter to perioder slik grunnloven tilsier – men av en kløktig balansegang mellom å holde seg inne med landets økonomiske elite, beholde kontrollen over sterke fagforeninger og, vil mange brasilianere hevde, ved å ‘kjøpe’ stemmer gjennom ‘bolsa-familia’ programmet.

Norske utfordringer
Det er i dette landet Norge forsøker å posisjonere seg gjennom sin nye Brasil-strategi. Vi er ikke alene som beilere, og det er ingen selvfølge at Brasil vil velge Norge som samarbeidspartner på de områder vi ønsker. Så langt ser Brasils myndigheter og landets dominerende oljeselskap Petrobras på Norge og Statoil som en nyttig partner fordi vi har penger, teknologi og know-how på dypt vann å tilby – men de to selskapene er harde konkurrenter i andre deler av verden. 

Norge er også en viktig partner i miljø-spørsmål, ikke minst fordi vi tilbyr store summer gjennom Klima- og utviklingsprogrammet med fokus på å forhindre avskoging i Amazonas. Så langt har investeringene gitt magre resultater, fordi vi ikke har funnet en effektiv måte å få skogs-industrien og fattigfolk til å slutte å hugge trær og fordi korrupsjonsfaren er stor.

Også en rekke andre norske økonomiske aktører er på banen, både på ‘tunge’ områder som shipping, aliminium, fiskeeksport og vannkraftutbygging og ved mindre bedriftsetableringer, samarbeid og investeringer – med varierende suksess. Mange mangler grunnleggende kompetanse i språk og kultur, og Norge er ikke så kjent som vi ofte velger å tro. For de fleste brasilianere er Norge ensbetydende med en ting: Bacalaoen de elsker men knapt har råd til å kjøpe.

Bredt samarbeid
Norge vil tjene på å være en annerledes samarbeidspartner. Strategien legger opp til tradisjonelle typer av samarbeid innen olje, miljø og næringsliv, men søker også å ‘identifisere nye og relevante sektorer’. Et mulig slikt område er bistand. Brasil er i ferd med å bli en viktig politisk bistandsgiver spesielt i Afrika, og blir ofte lyttet til som en ikke-vestlig stemme. Men landet erkjenner at de har mye å lære om hva som er en effektiv bistandsarkitektur, og ser gjerne til de nordiske land.

Et annet område der Brasil er nysgjerrig på Norge er vår  likestillingspolitikk. Ulikhet i Brasil har tradisjonelt vært knyttet til by-land og etnisitet eller ‘rase’, men det er en økende erkjennelse av at kvinner er undertrykket i det brasilianske samfunn. Landet befinner seg på nederste halvdel i alle internasjonale likestillingsoversikter, der Norge befinner seg i tetsjiktet.

Et tredje område som vil være avgjørende for Norges relasjoner med Brasil er den økende korrupsjonen. Ikke bare er forretningslivet gjennomsyret av korrupt adferd, men for brasilianere flest er den politiske korrupsjonen vel så viktig. Brasil bør ha mye å hente i sin streben etter å redusere korrupsjonen ved å samarbeide med Norge – og norske bedrifter har en jobb å gjøre for ikke å bli del av det hele.

I tillegg blir det viktig med et bredt kultursamarbeid, som altfor ofte er neglisjert som del av Norges samarbeid med utlandet. Brasil representerer den type multi-etniske samfunn vi er nødt til å lære å forholde oss til. Kulturell utveksling på områder som musikk, teater, film, idrett, arkitektur og kreative industrier vil bli sentralt for å forstå landet og sette oss i stand til å drive forretning og bistand i en framvoksende økonomi og et mangfoldig samfunn som Brasil.

Kronikken er skrevet av Inge Tvedten, seniorforsker ved Chr. Michelsens institutt. Den stod først på trykk i Bistandsaktuelt 16. desember.