Nasjonalt eierskap i praksis: Hvordan fungerer offentlig styring i samarbeidsland - og hvordan koble institusjonssamarbeid til landenes egne styringssystemer?

Nasjonalt eierskap er en grunnleggende forutsetning for bærekraftig institusjonssamarbeid, men hvordan sikres dette i praksis? Med eksempler fra Tanzania belyser presentasjonen hvordan nasjonale styringssystemer, politiske prioriteringer og institusjonelle rammebetingelser påvirker mulighetene for å gjennomføre reformer. Et sentralt poeng er at formelle planer, budsjetter og ansvarsstrukturer ikke nødvendigvis gjenspeiler hvordan beslutninger faktisk tas og ressurser fordeles. Teknisk kompetanse alene er derfor ikke tilstrekkelig for å skape varig institusjonell endring. Ledelsesforankring, insentiver, ressurser og faglig handlingsrom er også avgjørende. Presentasjonen drøfter videre hvordan institusjonssamarbeid bør tilpasses endringer i politiske og institusjonelle rammevilkår, inkludert demokratisk tilbakegang. Hovedbudskapet er at nasjonalt eierskap ikke kan tas for gitt, men må forstås, bygges bredt og kontinuerlig vurderes og reforankres gjennom hele samarbeidet.