Lempning er en ordning som innebærer at foretak som varsler myndighetene om egen deltakelse i ulovlig kartellvirksomhet kan oppnå lempning eller sanksjonsamnesti i bytte mot informasjon og samarbeid i forbindelse med etterforskningen. En slik «handel» kan svekke den forebyggende effekten av at alle lovbrytere sanksjoneres, men kan forsvares fordi det fører til flere avsløringer av ulovlig atferd. Prosessøkonomiske hensyn ivaretas, samtidig som at et høyere antall avsløringer også vil ha en forebyggende effekt. I Norge ble det i 2005, med hjemmel i konkurranseloven § 31  gitt en forskrift om lempning som gir Konkurransetilsynet myndighet til å foreta ”hel eller delvis nedsettelse av overtredelsesgebyr i forbindelse med overtredelse av konkurranseloven § 10” jf. lempningsforskriften § 1, andre punktum. 

Ordningen med lempning i konkurranseretten er influert av amerikansk rett. I USA har slike regler eksistert siden 1978.  Lempningsinstituttet er dermed et såkalt ”legal transplant” som er hentet fra en fremmed rettskultur der den fungerer godt, til vår egen rettskultur som har et helt annet rettssystem og institusjoner enn det amerikanske. Det vil ofte kreve en omfattende implementeringsprosess for at et slikt ”transplantat” skal fungere som forventet.  I Norge har det også vist seg krevende å utforme og implementere lempningsinstituttet i konkurranseretten, til tross for massiv satsning på etterforskning og en omfattende informasjonskampanje om ordningen.  De fire første årene mottok Konkurransetilsynet kun to søknader om lempning. Mellom 2008 og 2011kom det imidlertid ni søknader, noe som kan tyde på at foretakene har begynt å akseptere og benytte ordningen.

Dersom foretakene som søker lempning for konkurranselovbrudd også er involvert i andre former for økonomisk kriminalitet, som for eksempel korrupsjon, vil imidlertid dagens lempningsordning utfordres på flere plan. For det første har konkurranseloven et tosporet sanksjonssystem, et strafferettslig og et sivilrettslig, hvor lempningsordningen kun er knyttet til det sivilrettslige sporet.  For det andre er ordningen begrenset til brudd på konkurranseloven § 10 og omfatter således ikke brudd på straffeloven. Hva vil da kunne bli konsekvensene for foretak som er involvert i flere typer lovbrudd?

I denne artikkelen diskuterer vi hvordan lempningsordningen utfordres av at vi har et tosporet sanksjonssystem i Norge og av at ordningen er begrenset til konkurranselovens forbud mot kartellvirksomhet.  Noen av de endringsforslagene som regjeringen foreslo i sitt høringsnotat av 12. desember 2008 vil også bli vurdert, til tross for at lovendringsforslagene nå er trukket og blitt erstattet med et lovutvalg som skal foreta en fullstendig lovrevisjon.  Det nedsatte lovutvalget har fått i mandat å foreta en gjennomgang av konkurranselovens sanksjonssystem, herunder lempningsordningen. I det følgende viser vi hvor viktig det er at utvalget foretar en helhetlig gjennomgang av hvordan ulike deler av rettssystemet virker sammen i forhold til å fremme konkurranse og at utvalget ikke begrenser vurderingen av lempningsordningen til rammene av eksisterende konkurranselovgivning.

See also: