Gjennom sin sterke dominans i studier av monarkiene på Den arabiske halvøy har renteniststatsteorien tegnet et for endimensjonalt og statisk bilde av årsakene til politisk utvikling i regionen. Artikkelen diskuterer alternative forklaringsfaktorer enn olje i et forsøk på å nyansere bildet og invitere nordiske Midtøsten-forskere til nye å tenke nytt i studiet av GCC-statene. Det argumenteres for å bringe inn regional variasjon og historisk kontekst i diskusjonen av demokratiproblemet i golfmonarkiene. Sammenhengen mellom olje, legitimitet og konsensus er langt mer sammensatt enn det som legges til grunn i renteniststatsteorien.