Prgibbs, flickr

På lederplass fredag 14. oktober stilte Trygve Hegnar spørsmål om det er noe skummelt med næringslivets plasseringer i skatteparadiser. Svaret på det er et rungende ja!

Skatteparadiser – et forvirrende begrep
Skatteparadisbegrepet består av minst to forskjellige elementer som stadig blandes sammen; (1) lav eller ingen skatt og (2) hemmelighold. Det skaper forvirring som også fremkommer i Trygve Hegnar sitt innlegg. Hegnar har rett i at et skattenivå i en stat alltid vil være relativ i forhold til en annen. Derfor vil også Norge sett fra enkelte andre stater kunne oppfattes som et skatteparadis der skattenivået her er lavere. Hva menes med hemmelighold? Det innebærer ofte at stater enten ikke ønsker å dele informasjon med andre stater, at de ikke har tilgang til den, eller at informasjonen ikke finnes. Dette er en drømmesituasjon for alle som har kapital de ønsker å skjule. De problemene skatteparadisenes kritikere som regel viser til skriver seg nettopp fra hemmelighold. Næringslivet, denne gangen ved Hegnar, argumenterer like ofte tilbake med skatterelevante argumenter. Det er et hinder for en dynamisk og konstruktiv skatteparadis-debatt vi må komme forbi. Hegnar er ikke alene om å være forvirret.

Hva er skummelt med skatteparadiser?
Først – investeringer over skatteparadiser er blitt en etablert forretningspraksis. Alle som opererer i skatteparadiser er ikke kriminelle. Likevel må næringslivet ta innover seg at de opererer innenfor en ny realitet der premissene er endret bare gjennom det siste tiåret. Når frivillige organisasjoner roper høyt om skatteparadisenes negative effekter kan de ikke avfeies som hysteriske eller forvirrede idealister. De har solid støtte både i forskning og blant verdens mektigste stater representert ved G 20-landenes statsledere. Skatteparadiser har gjennom hemmelighold lagt til rette for et overveldende antall problemer; narkotikasalg, våpen- og menneskesmugling, korrupsjon, skatteunndragelser, terror, finanskriser, fattigdom, miljøkriminalitet, ansvarsfraskrivelser ved ulykker og omgåelser av arbeideres rettigheter. For eksempel ble skatteparadisenes rolle for oppbygging av terrornettverk synlig i etterkant av terroranslagene på Manhattan 11. september 2001. Skatteparadisenes rolle ble på nytt et tema under finanskrisen som startet i 2007. Skatteparadiser er også til hinder for utvikling av verdens fattigste land ved å virke som magneter på formuene til landenes eliter. Parlamentariske beslutninger blir satt til side ved at norske innbyggere kan oppsøke et mer gunstig og lite forpliktende regelsett i en annen stat. Skatteparadiser underminerer derfor demokratiet som politisk system.

Hva har skatteparadiser med næringslivet å gjøre?
Når Framtiden i våre hender (FIVH) er blant dem som er bekymret for næringslivets og oljefondets investeringer i skatteparadiser, er det først og fremst fordi norske aktører er med på å finansiere for eksempel banker som tilbyr hemmelighold. Hegnar viser til Singapore som et eksempel på et levende finanssenter. Det er riktig. Problemet er at Singapore samtidig nettopp tillater stor grad av hemmelighold – som skaper problemene skissert over. Selv om de aller fleste i norsk næringsliv med tilknytning til Singapore ikke er kriminelle, er de med på å finansiere hemmelighold enten de vil eller ei. Det bidrar i hvert fall ikke til å løse problemet. Konsekvensene av investeringer over skatteparadiser er langt mer skadelig enn vi tidligere har visst. Næringslivets første oppgave er å erkjenne denne nye realiteten. Så kan vi diskutere ansvarsdeling mellom stat, næringsliv og skatteparadiser (som tilbyr hemmelighold) – kall de gjerne lukkede jurisdiksjoner. Så langt har ikke internasjonale politiske tiltak ført frem. Det har ledet til at noen, for eksempel FIVH, har begynt å lete etter alternative løsninger. I den sammenheng er det ikke umiddelbart fjernt å diskutere verken næringslivets eller oljefondets tilstedeværelse i skatteparadiser på nytt. Å stikke hodet i sanden fjerner i hvert fall ingen problemer.