Fattigdomsbekjempelse har lenge vært regnet som et hovedmål for norsk utviklingspolitikk, men i praksis er mye av utviklingspolitikken rettet mot helt andre mål enn fattigdomsbekjempelse. Likevel blir mange tiltak begrunnet med at de reduserer fattigdom. Dette argumentet har gjort det mulig å tildele bistand til nesten ethvert godt formål, selv om de ikke nødvendigvis har noen direkte effekt på fattigdom. 

- Bør norsk utviklingspolitikk ha fattigdomsreduksjon som det eneste, overordnede mål? Hvis ikke, hva bør være de overordnede målene for utviklingspolitikken?

- Bør norsk innsats mot fattigdom i hovedsak fokusere på Bærekraftsmålet om å redusere andelen av verdens befolkning som lever i ekstrem fattigdom, eller de flere milliarder andre mennesker som også er svært fattige?

- Ettersom økonomisk vekst ikke forventes å gi samme bidrag til fattigdomsreduksjon i tiden fram mot 2030 som i perioden 1990-2015, hva bør være Norges bidrag til målet om å avskaffe ekstrem fattigdom?

Øyvind Eggen fra Civita presenterer rapporten 'Veier ut av fattigdom'. Vi følger opp med paneldebatt. I panelet sitter:

Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant fra Høyre
Hilde Frafjord Johnson, generalsekretær i KrF
Rune Jansen Hagen, professor ved Institutt for økonomi, UiB
Espen Villanger, seniorforsker ved CMI

Ordstyrer er Oda Bjerkan, leder av Studentersamfunnet i Bergen

'Avskaffelse av ekstrem fattigdom innen 2030'