Dette notatet bidrar til den offentlige debatten om Verdensbankens rolle langs to dimensjoner. Først defineres de mest sentrale elementene i strukturtilpasningspolitikken og det blir stilt opp en oversikt over de ulike låneinstrumentene. Så følger en diskusjon av de mest sentrale endringene som er foreslått for bankens utlånspolitikk, med en oversikt over hvordan fordelingen av lån mellom sosial sektor og fysisk infrastruktur har forandret seg over tid. Notatet gir en generell vurdering av hvordan strukturtilpasningsprogrammene påvirker fattigdom, og illustrerer hvordan utviklingen har vært for tre Afrikanske land som har vært underlagt denne politikken (Ghana, Uganda og Madagaskar).