Ifølge et oppslag i Aftenposten nylig mener nesten halvparten av norske bedrifter i en spørreundersøkelse utført for Gjensidige at så er tilfelle. Hva slags «forretninger» og hvilke «utland» er uklart, men korrupsjonsrelaterte utfordringer er tydeligvis et problem fortsatt. Etter 10 – 15 år med stadig nye internasjonale tiltak mot korrupsjon – som tydeligere lovverk, økt etterforskningssamarbeid og bedre anbudsregler – kunne man kanskje forventet å se en klar nedgang i korrupsjonsproblemet. Klare resultater avhenger imidlertid av at både myndigheter og bedrifter, de norske så vel som andre, faktisk ønsker problemet til livs.
Hvert enkelt land
Det viser seg at nye internasjonale konvensjoner mot korrupsjon rammer konkurrerende bedrifter ulikt i prosessen mot harmonisering av lovverk og praktisering. Deltagelse i korrupsjon skal kunne straffeforfølges uavhengig av hvordan myndighetene i landet der kriminaliteten foregår forholder seg til problemet. I mangel på et internasjonalt etterforskningsorgan, er det imidlertid opp til hvert enkelt land å etterforske hvorvidt «egne» bedrifter har gjort seg skyldig i bestikkelser i utlandet.
Nå vil jo myndigheter helst se at næringslivet «deres» vinner kontrakter i utlandet. Ikke bare slår det positivt ut på handelsbalansen og arbeidsplassene, det kan også sikre tilgang til knappe råstoffer. Motivasjonen for å etterforske hvordan kontraktene ble vunnet kan dermed være lav. Resultatet er at bedrifter fra ulike land møter ulik risiko i samme marked hvis de tar del i korrupsjon, et nesten uunngåelig problem i en overgangsperiode.
Tør ikke
Med nye internasjonale tiltak har sannsynligheten for å bli tatt for korrupsjon økt, men først nå begynner vi å ane effekten av høyere risiko for de involverte. Mange bedrifter anser ikke lenger korrupsjon bare å være et etisk spørsmål, men som noe de ganske enkelt ikke tør å begi seg inn på. I møte med korrupsjonsrelaterte utfordringer har bedrifter også fått flere alternativer enn valget mellom å tilby bestikkelser eller forlate et marked. I forrige uke kunne vi for eksempel lese i Aftenposten om hvordan Coca-Cola brukte politiske kanaler for å unngå krav om bestikkelser. Det er etablert en rekke varslingsordninger både for bedrifter og enkeltindivider som opplever korrupsjon – og stort sett er det blitt lettere å klage på anbudsprosedyrer.
Høyere profitt
Hvorvidt en bedrift ønsker å benytte seg av ulike reaksjonsmåter, er et annet spørsmål. Vi må huske at i markeder der det er mye korrupsjon, er det også lettere å drive kartellvirksomhet eller påvirke kontraktsbetingelser nettopp gjennom korrupsjonen. At korrupsjon er konkurransehemmende betyr høyere profitt for de involverte og dette vil igjen påvirke valget mellom å reagere eller akseptere korrupsjon.
For bedrifter som tjener på å lukke øynene for sin egen rolle i dette samfunnsskadelige spillet, vil det være en god strategi å la korrupsjon fremstå som en rammebetingelse som man ikke selv kan påvirke – ved nettopp å påstå at «man må forvente å måtte betale bestikkelser i utlandet». Den faktiske situasjonen er at bedrifter må regne med å møte utfordringer knyttet til korrupsjon og at disse kan håndteres på mer eller mindre fornuftige måter. En god håndtering, særlig av store bedrifter eller bedrifter med spisskompetanse, kan bidra til å redusere problemet.
Ikke riktig
Med flere valgalternativer og bedre lovregulering er det selvsagt ikke riktig at korrupsjon er en rammebetingelse som man «må regne med å måtte» ta del i.
