Hvilken utfordring representerer dermed den nye mediestrukturen i Kuwait for det politiske systemet? En skulle kanskje tro at liberalisering av mediesektoren ville bidra til å svekke makthaverne ettersom statlig kontroll over media har vært en nøkkel til arabiske regimers overlevelse. Liberalisering har imidlertid ikke et nødvendig motstykke i demokratisering, og for Kuwaits vedkommende har effekten så langt snarere vært krisemaksimering. Et hovedproblem er den høye finansielle inngangsbilletten for å etablere seg i mediesektoren. Det er stort sett bare forretningsmenn og medlemmer av Sabah-familien som har hatt råd til å opprette aviser og tv-kanaler. I en oljeøkonomi som Kuwait betyr det at styrkeforholdet mellom stat og samfunn ikke endres. Mediekanaler er, som denne artikkelen har vist, sentrale maktmidler, men kun for de som også hadde makt i utgangspunktet.

 

Recent CMI publications: