Siden Hugo Chávez kom til makten i Venezuela i 1998, har kvinners handlingsrom og kvinners rettigheter blitt betydelig styrket. Dette har skjedd gjennom en rekke legale, institusjonelle og politiske grep, men også gjennom at kvinner har tatt et kollektivt steg inn i den offentlige sfære gjennom å delta på ulike aktivistarenaer. Med utgangspunkt i fattige kvinner i urbane grasrotbevegelser i Caracas viser denne artikkelen hvordan disse endringene har skapt grunnlaget for ny kvinneidentitet som bryter med tradisjonelle forestillinger knyttet til kvinners tilhørighet til den hjemlige sfære, samtidig som det har skapt en ny kollektiv kjønnet og politisert kvinneidentitet – la luchadora social. Samtidig argumenterer jeg for at den dominerende likestillingsdiskursen i liten grad har problematisert mer sensitive tematikker, slik som abort, seksualitet, vold og machismo som strukturerende kjønnsideologi. Tradisjonelle forestillinger knyttet til kjønn blir også blir reprodusert innenfor den nye diskursen om kvinners rolle i samfunnet. Dette gjelder særlig morsrollens status som primæridentitet for latinamerikanske kvinner. Artikkelen konkluderer med at til tross for disse begrensningene har det blitt skapt et diskursivt rom og nye sosiale og politiske praksiser som skaper grunnlag for at dominerende kjønnsrollemønstre i økende grad vil bli utfordret.

Recent CMI publications: