Fire ganger flere syriske jentebarn blir giftet bort nå enn før krigen. En dramatisk økning i antallet barneekteskap er en direkte følge av krig og konflikt.
Både lovendringer, økonomiske tiltak og holdningsendring må på plass om man skal få bukt med problemet. Vil dette være en del av ligningen når regjeringen nå reviderer sin handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet?
I løpet av relativt kort tid har seksuell vold i krig gått fra å være et marginalt tema til et område som får mye oppmerksomhet blant politikere og byråkrater. Norge har gått foran i arbeidet med seksuell vold i krig. I regjeringens Handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet 2015-2018 har seksuell vold fått mye plass. Men seksuell vold blir i all hovedsak definert som krigsvoldtekt av kvinner og fremstilt som et våpen i krigføringen.
Store traumaer
Jentebarn blir ofte tvunget inn i ekteskap, noe som innebærer å ha samleie med sin nye og ofte eldre ektemann mot sin vilje. Dette er voldtekt. Når barn blir mødre har det alvorlige helsekonsekvenser. Mange av jentene dør under fødselen. De som ikke dør har høy risiko for fistula. De psykologiske traumene av tvangsekteskap og voldtekt er mange og alvorlige.
Antallet barneekteskap øker i krig og konflikter. Dette gjør barneekteskap til en form for seksuell vold som også burde bli viet stor oppmerksomhet i arbeidet med kvinner, fred og sikkerhet. Likevel er det ikke nevnt i dagens handlingsplan.
Barneekteskap som følge av krig og flukt er et voksende problem. Ifølge Girls not Brides, er jentebarn mer sårbare for barneekteskap i humanitære konflikter og kriser. I Syria før krigen brøt ut, ble 13 prosent av jentebarn giftet bort før de fylte 18 år. For syriske jenter er risikoen for barneekteskap fire ganger høyere i dag enn før konflikten brøt ut, ifølge en studie gjort av UNFPA.
I Libanon er hele 41 prosent av de unge fordrevne syriske jentene giftet bort før fylte 18 år. I 2011 involverte 12 prosent av de registrerte ekteskapene i Jordan et jentebarn under 18 år. På grunn av konflikten i Syria og den store tilstrømningen av syriske flyktninger, har ifølge UNICEF dette tallet steget til 18 prosent i 2012, 25 prosent i 2013 og 32 prosent i begynnelsen av 2014.
Lik krigsvoldtekt
Barneekteskap kan være et direkte resultat av konflikten. For eksempel har både Boko Haram nord i Nigeria og IS i Syria og Irak kidnappet og bortført unge jenter og giftet dem bort til medlemmene sine. I slike tilfeller blir jentebarn giftet bort mot familiens vilje. Slik får barneekteskap en funksjon lik den krigsvoldtekt har: Å spre frykt og ydmyke fienden.
Men barneekteskap kan også være et resultat av fattigdom. Det blir en overlevelsesstrategi for flyktninger og internt fordrevne. I Sør-Sudan har barneekteskap vært utbredt lenge. Det er også et land som har vært forfulgt av krig. Over halvparten av jentebarn blir giftet bort før fylte 18 år, men tallet for jenter giftet bort før fylte 15 år har vært relativt lavt, ifølge UNICEF. Som oftest har jenter blitt giftet bort når de kommer i puberteten. Aktivister fra Sør-Sudan jeg traff på en workshop i Kampala forrige uke er bekymret. På grunn av den prekære situasjonen giftes jentebarn bort enda tidligere enn det som har vært vanlig. Familien er fattig og brudeprisen er en kjærkommen ekstrainntekt.
I Sudan har også barneekteskap vært utbredt lenge. Her oppstod det ikke på grunn av krig og konflikt. Men aktivister og advokater jeg har intervjuet er bekymret for at praksisen blir mer utbredt og at yngre og yngre jenter giftes bort. I Darfur har voldtekt vært brukt som et våpen. Foreldrene frykter at unge jenter skal bli voldtatt og gifter dem bort for å beskytte dem dette. En voldtekt ville nemlig bety at jentene mister jomfrudommen og blir betraktelig mindre attraktive for ekteskap senere i livet. Ved å gifte bort jentebarn tidlig, sikres jentens og familiens ære.
Liv Tønnessen
