Editorial J

Dette er et skjebnevalg der mye står på spill: Utfallet vil ha enorm betydning for demokratiets vilkår, samt kvinners og homofiles rettigheter, skriver kronikkforfatter og CMI-forsker Lara Cortes.

Søndag velger brasilianerne ny president. I den polariserte og anspente valgkampen er høyrepopulisten Jair Bolsonaro og Fernando Haddad fra arbeiderpartiet (PT) de to som leder an på meningsmålingene. Den som blir valgt, vil ta over et land med vaklende økonomi, høy arbeidsledighet, dyster voldsstatistikk og omfattende korrupsjon.

Mistillit

Dette er et skjebnevalg der mye står på spill: Utfallet vil ha enorm betydning for demokratiets vilkår, kvinners og homofiles rettigheter.

Tilliten til de etablerte politikerne er tynnslitt. Mange ønsker endring, og ser på den tidligere militærkapteinen og kongressmannen Bolsonaro som Brasils redningsmann. Delvis er støtten basert på hans populistisk agenda som har funnet grobunn i stadig større deler av befolkningen, som for eksempel evangeliske kirkesamfunn. Men støtten er også delvis et resultat av mistillit til PT.

Så sterk er mistilliten at mange er villige til å svelge Bolsonaros manglende respekt for demokratiske verdier og menneskerettigheter. Han blir ofte betegnet som Brasils svar på Trump. Hans kontroversielle uttalelser er mange: Han kaller torturistene fra landets militærdiktaturperiode (1964-1985) for helter, støtter politivold, er imot etnisk kvotering, og kommer med nedlatende og hatske kommentarer mot kvinner og homofile.

Haddad, som har vært både utdanningsminister og ordfører i São Paulo, er et mer ubeskrevet blad i den nasjonale politikken. Han ble først nominert som PTs førstevalg etter at tidligere president Lula ble dømt og fengslet for korrupsjon og tvunget til å trekke seg som kandidat. Lula ledet an på meningsmålingene helt til han måtte trekke seg.

Nå kaster han så store skygger over PT at Haddad av mange kun betraktes som sin forgjengers lojale stedfortreder. Problemet for PT er både at Haddad ikke lykkes i å beholde stemmene Lula ville ha fått, og at han med full kraft rammes av den voksende motstanden mot partiet.

 

Utsatte grupper

Hvilken betydning for demokrati, rettigheter og økonomisk fordeling har valget mellom den ene eller den andre? For flere grupper vil situasjonen forverres dramatisk.

Kvinners rettigheter og likestilling.

Bolsonaros hovedmotstandere er kvinner som protesterer mot hans sexistiske uttalelser og hans blanke avfeiing av behovet for å bekjempe kjønnsdiskriminering. I kongressen har Bolsonaro blant annet støttet forslag om å redusere barselpermisjonen og gravide kvinner i arbeid sine rettigheter. I sin tid bidro derimot PTs regjeringer til viktige fremskritt for kvinners rettigheter, særlig innen områder som vold mot kvinner og abort (som sterke konservative krefter riktignok senere fikk stanset).

Dette betyr likevel ikke at kvinnene som har problemer med Bolsonaro har funnet sammen til støtte for PT. Til tross for de massive kvinnedemonstrasjonene mot Bolsonaro over hele landet forrige uke, har populariteten hans hatt en markert økning på meningsmålingene de siste dagene, paradoksalt nok også blant kvinner (sannsynligvis fra konservative religiøse miljøer). Haddad har i motsetning fått flere motstandere.

Marginaliserte grupper

Truslene mot grunnleggende rettigheter for utsatte grupper er åpenbare: Antallet drap på og tilfeller av grov vold mot kvinner og homofile er slående; etterkommere av afrikanere og etniske minoriteter blir systematisk diskriminerte. Dette er kanskje det området hvor Bolsonaro er mest ekstrem: Han er homofob og motstander av etnisk kvotering.

Men han er ikke alene om å kutte inn på rettigheter. Flere politikere går nå åpent inn for å forby protestdemonstrasjoner, noe som PT er imot. Tiltak innført under PTs regjeringer er nå dermed under trussel. Det gjelder for eksempel LGBT-rettigheter, etnisk basert kvotering på offentlige universiteter, og beskyttelse av en rekke urfolksterritorier. Men når det gjelder urfolks rettigheter har også PT bidratt til å skape konflikter. Dette gjelder særlig byggingen av den enorme Belo Monte-demningen i Amazonas, et PT-drevet prosjekt som har skapt store sosiale og miljømessige skadevirkninger.

 

Fra vondt til verre?

Under PTs styre oppnådde Brasil viktige fremskritt på flere områder. Blant annet ble millioner av brasilianere løftet ut av fattigdom gjennom sosiale programmer som Bolsa Família. Samtidig har inntektene for de aller rikeste økt: 1 prosent av brasilianerne står for nesten 30 prosent av landets totale inntekter. Det er blitt færre fattige, men de rikere har blitt rikere. Begge kandidatene lover å fortsette med Bolsa Família, men det er vanskelig å si hva de vil gjøre med den ujevne fordelingen som ligger bak mange av landets problemer.

Utover Bolsonaros løfter om hardtslående tiltak mot voldskriminalitet og svekkelse av rettigheter for utsatte grupper, vet vi lite om hvilken plan han måtte ha for å håndtere landets mange og store problemer. Dette er ikke lovende for en eventuell presidentperiode. Hans nærhet til militæret, hans diskriminerende og splittende utsagn og hans voldsromantisering er dessuten en illevarslende kombinasjon.

 

Selvforskyldt

PTs problemer er de i hvert fall delvis skyld i selv. Korrupsjonsskandaler som har rammet alle de store partiene, ikke minst PT, har bidratt til å sette demokratiske institusjoner og menneskerettigheter i fare. En ustabil økonomi har ytterligere gjort sitt til at sosiale rettigheter også er truet.

Dessuten har partiet i løpet av årene med makt etter hvert distansert seg stadig mer fra de sosiale bevegelsene som i stor grad utgjorde deres lojale støttebase. Like fullt, med Haddad har velgerne i hvert fall et parti som står bak historiske forbedringer på rettighetsområdet for store befolkningsgrupper.

Mye står på spill i dette valget.

 

Lara Côrtes

Coordinator, Center on Law and Social Transformation