Denne studien undersøker islams forhold til menneskerettighetene og muligheten for en utvikling av islamsk tenkning til også å omfatte den moderne menneskerettighetstanken. Med utgangspunkt i framveksten av forskjellige teologiske posisjoner i det tidlige islams historie, presenteres den islamske forståelsen av lovgivning og politisk tenkning. Det er sentralt at Gud er eneste legitime lovgiver og at shari'a er uttrykk for Hans vilje om hvordan menneskene skal ordne sine liv og samfunn. Dette sammenlignes med den moderne rettighetsoppfatning hvor det autonome individ står sentralt. Konklusjonen er at i islam som religiøst-filosofisk system er det ikke plass til menneskerettigheter uten en omfattende omtolkning, men dette hindrer ikke at menneskerettighetene er i ferd med å vinne innpass i det islamske kulturområdet.