Myndigheter, internasjonale organisasjoner og frivillige organisasjoner ser på selskapers sosiale ansvarlighet (SSA) som et effektivt virkemiddel til å nå samfunnsmessige mål, som for eksempel vern av naturmiljø, fattigdomsbekjempelse og bedring av helsetjenester. Myndigheter ønsker næringslivets deltagelse i mer enn bare økonomisk utvikling. FN-organisasjoner inviterer selskaper til å delta i partnerskap for å nå Millenniummålene. I denne rapporten defineres SSA som en praksis. Den går kun kort inn i den normative debatten. Rapportens teoretiske del presenterer en modell for hvordan selskaper velger SSA-nivå. Modellen tar hensyn til at en drivkraft er ønske om profitt, men at også andre mål kan være viktige drivkrefter. Modellen predikerer; a) at selskaper vil velge et SSA-nivå høyere enn null, selv under perfekt konkurranse; og b) at selskaper som verdsetter SSA i seg selv, velger et høyere nivå på SSA enn selskaper som kun verdsetter profitt. Den empiriske delen utforsker SSA-situasjonen i vestlige og lokale selskaper i Malaysia, og undersøker motivasjonen for denne praksisen. Studien konkluderer med at vestlige selskaper har bedre arbeidsforhold og miljøstandarder, mens lokale bedrifter i større grad støtter sosiale institusjoner i de nærmiljøene de opererer. Vestlige selskaper mener at profitt er den viktigste drivkraften, mens lokale bedrifter for en stor del forklarer deres støtte til sosiale institusjoner med moralske regler. SSA oppfattes som en nødvendighet, eller snarere en plikt, for lokale bedrifter. Til slutt diskuterer rapporten hva myndigheter kan gjøre for å få næringslivet til heve innsatsen i forhold til samfunnsmessige mål. Den spesifiserer en liste med politikkanbefalinger, som kan øke SSA-nivået både i lokale og vestlige selskaper. Summary in English: Governments, international development agencies and NGOs regard corporate social responsibility (CSR) as an efficient instrument to reach social goals - for example in environmental protection, poverty alleviation, and health services. Governments want corporations' participation in more than just economic development. UN organisations call upon corporations to build partnerships with them to reach the Millennium Development Goals. In this report CSR is defined as a business practice. It just briefly refers the normative discussion. The theoretical part of this report presents a model on how corporations choose their level of CSR, recognising both strict profit seeking behaviour and the pursuit of other objectives as important driving forces. The model predicts; a) that companies will choose a CSR-level greater than zero, even under perfect competition; and b) that companies that value CSR in itself choose a higher level of CSR than companies that only value profit. The empirical part explores CSR practices in western and local corporations in Malaysia, and their motivation for their practice. The study concludes that western companies have better working conditions and environmental standards, while local companies to a larger extend support social institutions in the communities in which they operate. Western companies regard profit as the single most important driving force, while local companies largely explain their support of social institutions with moral rules. CSR is perceived to be an obligation or rather a duty for local companies. Finally, this report discusses what governments can do to enhance business efforts towards different social goals. It specifies a list of policy recommendations, which might enhance the level of CSR both in local and western companies.