Hvor genuint opptatt er Saudi-Arabia av å få kvinner inn i politikken når de gjør det så vanskelig å delta?

Saudiske kvinner skriver historie i årets kommunevalg i Saudi-Arabia. For første gang kunne kvinner både stemme og stille til valg. Landet som nekter kvinner å kjøre bil er det siste i verden til å gi sine kvinner stemmerett.

Ved forrige kommunevalg, i 2011, fikk ikke kvinner delta. I frustrasjon og sinne over å bli utestengt, startet en gruppe kvinneaktivister kampanjen Baladi, «mitt land». Her argumenterte de for kvinners rett til å delta i politiske valg. Flere kvinner trosset forbudet mot å delta i valget og forsøkte å registrere seg likevel.

Kvinnenes protest ble lagt merke til. Etter valget bukket kongen under for presset, og i 2011 proklamerte han at kvinner både kunne stemme og stille som kandidater ved neste valg. Han innførte også en kvinnekvote til Saudi-Arabias shuraråd, som er et rådgivende organ for kongen. Samme år ble 30 kvinner oppnevnt til rådet.

Under årets valg, det tredje av sitt slag, fikk kvinner for første gang lov til å stemme og stille til valg. 6000 menn stilte til valg. Det samme gjorde mer enn 900 kvinner. Resultater fra lørdagens kommunevalg tyder på at minst 18 av disse kvinnene er valgt inn. En beskjeden, men historisk milepæl. Selv om kommunestyrene har begrenset makt, har kvinners deltakelse i valget likevel blitt hyllet av kvinneaktivister som et viktig første skritt i landet som mildt sagt har et frynsete rykte på seg når det gjelder kvinners rettigheter.

Saudiske kvinners mulighet til å benytte seg av sine politiske rettigheter er likevel begrenset i et land som opererer med et strengt skille mellom menn og kvinner i offentlige rom. Under valgkampen la dette skillet klare begrensninger på de kvinnelige kandidatenes kampanjer. De hadde ikke mulighet til å ha direkte møter med flertallet av velgerne - menn. På kampanjemøter organisert for menn, måtte de enten snakke til publikum fra bak en vegg, eller så måtte en mann lese talene deres på deres vegne.

I tillegg bestemmer menn over kvinner på mange andre områder. Kvinner anses som juridisk mindreårige under kontroll av sin mannlige slektning, som for eksempel far, bror, bestefar, far bror, ektemann eller sønn, og er underlagt juridiske begrensninger som ikke gjelder for menn. Kvinner må for eksempel ha en mannlig verges tillatelse for å ta utdanning og arbeide utenfor hjemmet. Det er heller ikke enkelt for kvinner å bevege seg i det offentlige rom uten tilsyn. Nettopp kravet om å ha tilsyn av en mannlig slektning for å bevege seg ute hindret mange kvinner fra å registrere seg til valget.

Bare 130.000 kvinner, mot 1,35 million menn, av en befolkning på 20 millioner har registrert seg. Det lave tallet betyr ikke at kvinnene ikke vil stemme. Det sier mer om alle hindrene som står i veien for kvinner som vil utøve sine politiske rettigheter. Perioden der de kunne registrere seg, var for kort, og dokumentasjonen som krevdes var for omfattende.

Velgere måtte ha med seg nasjonale ID-kort og et bevis på bosted, en komplisert forespørsel i et land der de fleste kvinner er avhengige av en verge for å ha eiendom, betale regninger og signere leieavtaler. Kvinneaktivister brukte sosiale medier for å dokumentere hvor vanskelig det var for dem å få alt papirarbeidet på plass. Kvinner fra mer konservative bakgrunner kom aldri så langt. I teorien kunne kvinnelige velgere registrere seg uten godkjennelse fra en mannlig verge - men i praksis var dette sjelden tilfelle. Kvinner ble oppfordret til å ikke stemme både av konservative familiemedlemmer og av konservative religiøse lærde, som hevdet at kvinners deltakelse i politikken er en vestliggjøring av det saudiske samfunnet.

Baladi-kampanjen hadde planer om å oppfordre og hjelpe kvinner med å registrere seg til valget. Aktivistene ville også drive informasjonsarbeid og valgopplæring. Men kampanjen ble stanset og erklært forbudt fordi den ble ansett som en ikke-statlig organisasjon.

Kvinneaktivister har lansert flere kampanjer for å bedre kvinners situasjon i landet. At kvinner ikke får lov til å kjøre bil, har fått mye oppmerksomhet blant annet gjennom Facebook- … kampanjen Support #Women2Drive. Mens Kongen hevder at det saudi-arabiske samfunnet ikke er modent for at kvinner kjører bil, fraråder religiøse ledere dette på det sterkeste. Saudiske kvinner på sin side hevder at dette forbudet har lite med islam å gjøre, men handler mer om undertrykking.

Til tross for sanksjoner setter kvinner seg i bilen og kjører likevel. Første gang en protestaksjon mot kjøreforbudet fant sted var i 1990, midt i Gulf-krisen, da flere titalls kvinner satte seg i førersetet og kjørte på Riyadh-motorveien før de ble stoppet av politiet.

Kongen har lansert ideen om et separat transportsystem for kvinner, men lite har skjedd. Kvinner hevder at kjøreforbudet innebærer at bare kvinner fra de øvre lag av befolkningen i realiteten har rett til å utdanne seg og arbeide utenfor hjemmet, fordi fattige kvinner ikke har råd til å ta taxi eller å ansette en privat mannlig sjåfør. Forbudet rammer derfor kvinner fra de lavere samfunnslag mest; de kvinnene som kanskje trenger den økonomiske gevinsten av utdanning og arbeid mest. Selv om kampanjen har fått mye oppmerksomhet, består forbudet.

Kjøreforbudet fikk også konsekvenser i forbindelse med kommunevalget. Når kvinner trenger en mann for å komme seg til de rette kontorene for å registrere seg og for å stemme, blir det såre enkelt for mannlige verger å forhindre at kvinner deltar politisk.

Til tross for at valget sist lørdag er en milepæl, er det ennå langt å gå før saudiske kvinner kan utøve sine nyvunne politiske rettigheter på lik linje med menn. Politiske rettigheter som på papiret er ment å styrke kvinners stilling, ender som en påminnelse om de mange måter saudiske kvinner fremdeles blir holdt tilbake. Det kan stilles spørsmål ved hvor genuint opptatt den saudiarabiske staten er av å få kvinner inn i politikken når de gjør det så vanskelig for kvinner å faktisk delta.