Photo: Liv Tønnessen

88 prosent av voksne sudanske kvinner er omskåret. I 2008 ble det foreslått å kriminalisere praksisen, men sterke krefter kjempet mot og fikk stoppet forslaget. Kampen om et forbud mot omskjæring ble gjort om til et spørsmål om islam.

Selv om andelen omskjærte jenter i Sudan sakte går ned, velger de fleste foreldre fremdeles å få omskåret jentene sine.  Ifølge en husholdningsundersøkelse fra 2010 er 88 prosent av voksne sudanske kvinner, 83,7 prosent av jenter mellom 15 og 19, og 72,2 prosent av jenter mellom 10 og 14 år omskåret.

De fleste inngrepene gjennomføres på jenter mellom fem og elleve år. Den minst omfattende formen betegnes som sunna og innebærer delvis eller total fjerning av klitoris. Den mest alvorlige, infibulering, innebærer fjerning av indre og ytre kjønnslepper og klitoris. Deretter sys huden igjen over skjedeåpningen og kun et lite hull etterlates. Sudan er ett av få land der den mest omfattende formen for omskjæring praktiseres.

Holdningskampanje

I 2008 vedtok sudanske myndigheter en nasjonal plan for å få slutt på omskjæring. Planen ble personlig signert av president Omar al-Bashir. Det ble også lansert en holdningskampanje. Denne fikk navnet saleema som betyrhel og uberørt. Ifølge en av initiativtakerne ble saleema lansert som et positivt ladet ord for jenter som ikke er omskåret. I Sudan blir ofte jenter som ikke er omskåret omtalt som ghalfa som betyr uren og skitten. Omskjæring blir sett på som nødvendig for at jenter skal bli respektable kvinner og ikke minst for å sikre at de er jomfru ved giftermål. Kampanjen har blitt støttet av UNICEF og UNFPA med bistand fra blant annet Norge.

Et spørsmål om islam?

Forslaget om å kriminalisere omskjæring var en del av arbeidet med en ny barnelov.  Artikkel 13 i denne nye loven kriminaliserte omskjæring i alle former. Press fra det sivile samfunn og FN-organisasjoner spilte en stor rolle. Det ble argumentert med at praksisen gav skadelige helseeffekter, blant annet ble omskjæring knyttet til Sudans høye mødredødelighet. Aktivister mener også at praksisen er diskriminerende og at den blir brukt av menn for å kontrollere kvinners seksualitet.

Forsøket på å kriminalisere praksisen ble imidlertid fort gjort til et spørsmål om islam. Som Norads resultatrapport for 2015 riktig setter fokus på er det økt press fra konservative og religiøse krefter mot kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter. Dette ser vi tydelig eksempel på i Sudan.

Sterke religiøse motkrefter

Islamske argumenter spilte en viktig rolle i forslaget om å kriminalisere omskjæring. Hovedargumentet var at Koranen forbyr mennesker fra å endre Guds skaperverk (khalqulla). Ifølge et intervju med en kvinneaktivist under feltarbeid i Khartoum i februar 2015, så «forbyr islam å gjøre skade, og siden det er medisinske bevis for de omfattende helseskadene omskjæring medfører kvinner, så forbyr islam omskjæring».

Lovforslaget ble møtt med en massiv mot-mobilisering av den konservative salafi-bevegelsen i landet som hevder at sunna omskjæring er i tråd med islam.  Å kriminalisere sunna ville derfor stride mot sharia.

De som argumenterte for kriminalisering, inkludert kvinner i regjeringen, ble uthengt som blinde følgere av «Vesten» og en utenlandsk agenda.

Til tross for at presidenten undertegnet den nasjonale strategien for å få slutt på omskjæring, beordret han artikkel 13 fjernet fra den endelige versjonen av barneloven. Forklaringen er at presidenten var og fremdeles er under sterkt press, spesielt etter at den internasjonale straffedomstolen (ICC) utstedte en arrestordre mot ham for forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser i Darfur. I etterkant av denne tiltalen har han i økende grad vendt seg til salafistene for støtte og begynt å bruke en mer fiendtlig anti-vestlig politisk retorikk.

En aktivist forklarer: «Vi forsøkte å inkludere en artikkel som kriminaliserte omskjæring, artikkel 13, i barneloven. Men artikkel 13 ble avvist av presidenten. Han var under press fra ICC. Han begynte å snakke med salafistene som forsvarte sunna omskjæring. De sier det er islamsk. Med dette som bakteppe, ble kriminalisering av omskjæring portrettert som en vestlig intervensjon. Det ble sagt at nasjonalt råd for barns velferd, en statlig institusjon, var en nikkedukke for FN. (...)»

Driver intens lobbyvirksomhet

Likevel har ikke kvinner i det sivile samfunn og innenfor regjeringen gitt opp arbeidet med å kriminalisere omskjæring.

De jobber videre for å få vedtatt en nasjonal lov på området. Aktivistene vurderer nå to strategier; enten en separat lov om omskjæring eller en artikkel i straffeloven som forbyr praksisen. Direktøren for det nasjonale rådet for barnevelferd uttalte i et intervju at «vi har planlagt to strategier. Hvis den separate loven om omskjæring blir avvist, kan vi likevel lykkes med å endre straffeloven. Vi intensiverer nå arbeidet og driver lobbyvirksomhet for å sikre politisk støtte». Med støtte fra UNFPA, har liberale religiøse ledere blitt inkludert i prosessen for å skape legitimitet og å vise en gang for alle at praksisen er u-islamsk.

Ethvert forsøk på å kriminalisere omskjæring vil trolig bli møtt med hard motstand. Men de konservative religiøse kreftene har ikke lenger monopol på islam i Sudan. Kvinner i og utenfor regjeringen bruker aktivt islamske argumenter mot omskjæring. De mener at praksisen handler mer om diskriminering og menns kontroll over kvinners seksualitet enn islam.